Grå skyer på solskinnsdager

Dagene går og sorgen etter spontanaborten blir bare større og større. Tankene svirrer... Er det i det hele tatt noe vits å prøve igjen? Kommer vi noengang til å lykkes med dette utmattende prosjektet?

Jeg er uendelig sliten og langt nede. En grå sky forfølger meg hvor enn jeg er. Jeg lever i den, og blir ikke kvitt den.

Jeg er dypt frustrert! Hvor er min plass? Hva er meningen med livet mitt?

Tanken på å starte på et nytt forsøk gjør meg kvalm, tanken på å vente like så. Hodet mitt er bare et uendelig stort kaos av tanker!

Jeg orker ikke mer! Jeg makter det ikke! Jeg får ikke sove, mat smaker ingenting, om det er sol eller regn bryr meg midt på ryggen... For inni meg er det bare grått, hver eneste dag! Ingen høydepunkter, ingen lyspunkter. Ingen gleder. Bare likegyldighet og tristhet.

På jobb går dagene greit. Jeg betyr noe for noen der. Pasientene trenger meg og av og til er jeg til og med livsviktig for dem. Vi redder liv. Det er det eneste som gir meg noe, men jobben tar også mye. Jeg blir så utrolig sliten. Når jeg kommer inn døra hjemme og tar av meg "masken" setter jeg meg rett i sofaen og blir sittende. Gjerne en hel dag.

Det ser ikke ut hjemme! Katten røyter en halv kanin om dagen, og det legger seg store klaser med hår overalt. Jeg ser på dem og går glatt forbi. Av og til blåser jeg de avgårde, slik at de ikke lenger er i mitt synsfelt. Badet ser ut som om en støvbombe har gått av der inne. Gulvene er skitne, kjøkkenet er skittent, skittentøyet hoper seg opp som store fjell i vaskekjelleren. Og det å gå ned dit er som å bestige Mount Everest, både fysisk og psykisk. Jeg kan sitte inne en hel dag, selv om sola skinner på utsiden. Jeg drar for gardinene og blir sittende. Jeg vet så utrolig godt at jeg har godt av å komme meg ut, puste inn frisk luft og rette ansiktet mot sola. Men begrepet "dørstokkmila" har for meg blitt "dørstokkmaraton."

Kontrasten fra å endelig være gravid til å miste, var og er ubegripelig stor! Lykkerus til uendelig sorg på et tindelssekund. Lykkerusen man kjente fysisk på kroppen forvandles umiddelbart til en enorm sorg som man kjenner enda sterkere på kroppen. Følelsen av enorm tomhet som kjennes som et stort hull i kroppen, tungpust og følelsen av 200 kilo som ligger over brystet . Alt av sorg, en psykisk "lidelse" om jeg kan kalle det det. Det forundrer meg.

Hva gjør vi videre? Orker vi mer nå? Orker jeg mer nå? Jeg er veldig nærme ved å gi opp nå. Jeg orker ikke dette lenger...

Hva er i det hele tatt sjangsen for å lykkes etter 6 mislykkede forsøk?

#ivf #barnløs #livet #sorg

12 kommentarer

Nina

28.04.2015 kl.16:37

Hatt litt dårlig samvittighet nå.. Jeg sendte en mld på forrige innlegg og spurte hvordan du hadde det, og du svarte..men jeg svarte aldri tilbake..

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal skrive.. Når de første forsøkene ikke går, så er det så lett og sende optimistiske og positive ord.. " neste gang blir deres tur" , " dette går bra" men så går tiden, og ting blir vanskeligere og de positive ordene betyr ikke lenger like mye..

Som sagt jeg vet faktisk ikke helt hva jeg skal skrive, men husk å aldri gi opp håpet..

Jeg heier på dere, ønsker så inderlig at det skal bli deres tur nå <3

...

28.04.2015 kl.23:17

Det gjør vondt å lese dette. Ønsker virkelig at det snart skal bli deres tur! Husk at du ikke er alene! Leste dette, syns det var godt skrevet. http://blitheblog.com/i-could-have-a-baby-but-she-could-not/ Heier på dere!!

Marte

29.04.2015 kl.00:01

Jeg vet ikke hva jeg skal skrive, men jeg vet at jeg vil skrive... skrive noe til deg, prøve å skriftliggjøre litt av tankene mine som egentlig bare går ut på at jeg skulle ønske det var noe jeg kunne si eller gjøre for å løfte deg litt... ingen som ikke har opplevd å miste vet hvordan det er, og jeg prøver heller ikke... men hjelpes, som jeg føler med deg! Jeg kjenner deg jo ikke, så jeg kan ikke troppe opp med brownies, en klem og litt selskap i stillheten, men jeg skulle ønske jeg kunne det... du har kjempet så lenge, og det er ingen grunn til at det ikke skal funke... men hvordan kommer man seg dit? Jeg beundrerer styrken din, selv om du kanskje mener det ikke er noen styrke og at du er sliten... men du har masse styrke i deg, det er jeg helt sikker på!

Kikker innom bloggen din minst en gang eller to om dagen, og håper stadig du skal skrive at du øyner litt håp oppi alt det mørke... jeg har aldri kommentert på en blogg før jeg fant bloggen din, men din historie vil jeg følge... og jeg håper så inderlig at neste kapittel blir lykkens kapittel! 💚

<3

29.04.2015 kl.08:27

Av de rundt deg som faktisk kjenner deg veldig godt, og prøver å forstå hvordan du har det, er det fryktelig vondt. Vondt å lese om hvordan du har det, vondt å se hvordan du har, og ikke minst tenke på hvordan du har det.. Skulle så inderlig ønske at jeg kunne trylle, eller at jeg var en lykkegiver, at jeg kunne gi deg lykke!

Jeg tenker på deg hver eneste dag, ikke en eneste dag der alt suser å går i ett, glemmer jeg deg!

Du er så uendelig vakker, og jeg gleder meg til du blomstrer igjen!

ivfbebis.blogg.no

29.04.2015 kl.10:47

...: Sitter på jobb og tårene bare triller! Nydelig skrevet, og helt sant! Det er vondt med ultralyd bilder, det er vondt med babyshower, barnedåper, og mødre som både klager over barna både til meg direkte og på Facebook. De aner ikke hvor mye vi ville gitt og hvor mye vi allerede gir for å være i deres situasjon. Jeg vet det er vondt og sårt for de rundt meg å ikke kunne bruse ut med sin glede over å være gravid, men jeg tror også de vet hvor dypt takknemlig jeg er for at de ikke bruser det ut over meg, med den enorme sorgen jeg bærer på. Jeg er selvfølgelig glad, men jeg er fortsatt bare et menneske. Å klare å fullstendig gi seg hen i glede over at et nytt barn blir satt til verden, når man strever med sorgen hver eneste dag, er nærmest umulig. I alle fall for meg. Jeg unner ingen den sorgen og fortvilelsen vi ufrivillig barnløse bærer på, for det er et sant helvete på jord. Men det kunne også alltids vært værre! Og det er ikke mer synd på meg enn andre. Takk for at du delte den linken med meg. <3

ivfbebis.blogg.no

29.04.2015 kl.10:52

Nina: Du skal ikke ha dårlig samvittighet min venn! Ikke engang tenk på det etter alt du har hjulpet meg de siste årene! Jeg er såtakknemlig for deg! Ord blir fattige når det viser seg at det ikke ble vår tur, hverken forrige gang eller denne gang. Samtidig som ord blir fattige, blir håpet også fattigere. Håpet om neste gang er nærmest en vits.

Jeg håper jeg klarer å ikke gi opp, men akkurat nå er håpet ganske fattig. Jeg ser ingen ende!

Jeg ønsker deg lykke til med fødselen og barseltiden som er rett rundt hjørnet <3 Du er utrolig heldig og jeg gleder meg over at dere fikk deres høyeste ønske oppfylt!

ivfbebis.blogg.no

29.04.2015 kl.11:04

Marte: Tusen takk for fantastiske ord! Det løfter meg et hakk hver gang jeg leser de fine kommentarene jeg får.
Takk for at du skriver, selv om ord blir fattige. Selv om du ikke vet hva du skal skrive. Det betyr så utrolig mye for meg. Jeg håper jeg igjen kan dele lykken her på bloggen, og at det denne gang skal være varig lykke.
Det er et håp langt i det fjerne. Jeg får klamre meg til de enn så lenge <3

ivfbebis.blogg.no

29.04.2015 kl.11:12

<3: Jeg beklager at jeg ikke klarer å være en venn og for st jeg ikke er tilstede for lille <3 Men jeg vet at du forstår! Jeg kunne også ønske at du kunne trylle. Men det kan du ikke, og ikke jeg heller.alt vi kan gjøre er å be og stole på han, men selv det er vanskelig akkurat nå. Hjertet mitt sukker og jeg vet ikke hva jeg skal si til Han. "Hjelp meg", er liksom det eneste jeg får til å si. Han vet jo alt. Men det er ingen trøst lenger. Jeg orker ikke livet lenger, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å få det bedre! Den given jeg hadde for noen uker siden har gått å gjemt seg. Takk for at du alltid tenker på meg og er der for meg! Jeg kunne ønske jeg klarte å være der for deg også :(
Du er fantastisk! <3 og jeg er så uendelig takknemlig for deg!

03.05.2015 kl.13:50

💜 Jeg kjenner meg sånn igjen. Er forferdelig tungt. Har akkurat vært gjennom syvende forsøk.... Uten hell. Ingen befruktede av 10 modne egg😥 Og har gått gjennom så mye smerter nå, og hodet er helt kaos

ivfbebis.blogg.no

03.05.2015 kl.16:43

Anonym: Huff :( Så trist å lese! Føler så med deg! Det er helt forferdelig! Ta vare på deg selv <3 Håper du en dag kan fortelle verden en solskinnshistorie! Klem til deg!

Molly

03.05.2015 kl.18:55

Hei, jeg kom inn på denne bloggen ved en tilfeldighet. Jeg har ikke fulgt din historie, men kjente at jeg umiddelbart var i den. Jeg har gått gjennom 7 ivf forsøk og har hatt to MA. En abort i 10 uke og en i 5 uke. Jeg er 41 år og skal nå igang med mitt 8 forsøk (alle forsøk har blitt dekket privat pga alder). Jeg skjønner veldig godt det du sier om å orke å starte på igjen. Slik er det hver eneste gang. Og spesielt etter å ha vært gravid. Det går ikke en dag uten å lengte og en tar seg i å lure på om det noengang kommer til å lykkes. Jeg ville bare sende gode tanker og ønske deg lykke til med veien videre. Det som er viktig i en slik prosess er å velge "good feelings" og åpne kropp og sinn for et nytt liv. Ikke alltid like lett, men verdt et forsøk.

Jeg har tidligere tenkt på å ha en anonym blogg som handler om dette selv. Fordi jeg føler at jeg har litt av hvert å dele. Det blir nok sannsynligvis med tanken på det. Derfor tenkte jeg at jeg ville legge inn en kommentar da jeg leste dette som traff meg midt i hjertet.

Varme klemmer fra en i samme situasjon

Mari

04.05.2015 kl.12:42

ååh, min kjære venn <3 er så utrolig vondt å lese alt dette du skriver. Jeg er her for deg, og tenker masse på deg!

Rot så mye du vil, og la huset støve ned, det viktige er å ta vare på deg selv <3 og jeg vet også at mannen din steller godt med meg, det gjør jeg godt i hjertet å vite! Og skulle det være noe som helst vil jeg alltid være rett rundt hjørnet! <3

Skriv en ny kommentar

ivfbebis.blogg.no

ivfbebis.blogg.no

28, Kristiansand

1. ICSI Feb13- Negativ 2. ICSI Juni13- Negativ 3. ICSI Des13- Kjemisk 4. ICSI Juni14- Negativ 5. ICSI Des- Negativ 6. ICSI Feb15- Gravid- Spontanabort uke 6 Livets motbakker vil ingen enda ta...

Kategorier

Arkiv

hits