ivfbebis

Det vonde kapittelet fylt med tårer og smerte skulle være historie, det var historie! Etter lange vonde år med 6 prøverør, tårer, mye smerte, lange netter, knuste drømmer og nytt håp om hverandre, skulle det endelig være vår tur! Vi var gravide!! ENDELIG! Vi feiret, jublet, lo og klemte! Flere ganger om dagen brøt jeg ut i full gledesjubel, "Jeg er graviiiid! Vi skal ha barn!!" Jeg tok tak i mannen og ristet han av glede!

På fredag vinket jeg hadet til mannen og jeg lovet han at jeg skulle passe godt på gullene i magen. Lite visste jeg da hvilket mareritt jeg ville oppleve før jeg kom til å se han igjen.

Som lyn fra klar himmel ble lykkerusen snudd til enorm fortvilelse og dyp sorg!

Skyldfølelsen brer seg i meg! Har jeg gjort noe galt? Hvorfor vil de ikke vokse og leve?

For oss er det ikke slik at vi "bare" kan prøve igjen. Det fungerer ikke slik i ivf-karusellen. Bankkontoen er totalt skrapet etter 5 private forsøk og vi har nå kun 2 offentlige forsøk igjen.

Jeg har fått smake på den ultimate gleden i livet! Det er det som gjør at skuffelsen blir så stor... Å bli gravid etter så mange runder med ivf gav meg en ENORM lettelse og glede over å endelig få livet tilbake! Brått ble det tatt ifra meg igjen... Brått ble jeg kastet tilbake i sorgen! Hvordan skal jeg nå klare å reise meg igjen, slik jeg har klart før? Dette er anderledes, dette er værre, mye værre!

Jeg aner ikke hvordan jeg skal klare å løfte meg etter dette. Jeg lever i mitt livs værste mareritt!

Hvordan vil jeg kunne klare å takle enda et nederlag om 7.forsøk også ender negativt? Hva da? Hva vil det være igjen av meg?

Sorgen er så ubeskrivelig smertefull! Jeg får ikke puste!

Så var det lille tvilling nr 2 da, som fortsatt er der inne, men ikke ser ut til å utvikle seg. Tør jeg å håpe på et mirakel? Jeg ber nærmest uavbrutt!

Vær så snill å la meg beholde barnet mitt! Ikke ta det fra meg...

#ivf #prøverør #gravid #spontanabort #tvillinger #sorg #utmattet