16-eggs mor

"Du er jo rene klekkeriet," sa gynekologen under den innvendige ultralyden i går. Takk, jeg føler meg som et også!

På mandag er det klart for vår 6. egguthenting. Og jeg gruer meg veldig, som vanlig. Men jeg prøver så godt jeg kan å styre tankene mine mot noe positivt. Vi er jo tross alt veldig heldige. Heldige som har mulighet til å benytte oss av IVF, heldige som bor i Norge, har jobb, får sykepenger, har hus, god helse, familie og venner.

Vi har slitt i noen år nå.. Uendelige netter med våte putetrekk, dager med apatiske blikk og dype hjertesukk. Dager vi ikke orker å prate med hverandre og dager vi kunne ønske at vi ikke eksisterte i det hele tatt!

Jeg tenker over livet som det er, og hvorfor sorgen er så inderlig dyp og smertefull.

Er det fordi jeg sammenligner meg med andre? Deres liv, deres lykke. Menneskehetens mål og mening. Formere seg... Hvorfor kan jeg ikke bare koble av de ønskene? Hvorfor kan ikke jeg være den personen som ikke ønsker seg barn?

Ønsker jeg meg barn fordi "alle" andre har det?

Jeg har alltid sagt at jeg ikke ønsker meg noe A4-liv. Det gikk nettopp opp for meg nå, (!!) at den drømmen gikk jo rett inn! Jeg har en A2-jobb, en A5-mann, en A3-familie og et A6-liv. Ingenting er normalt!

Er det grunnen til at jeg higer etter det normale? Mann, barn, hund, stasjonsvogn, syforening og interiør tatt ut fra et nytrykt boligblad?

Hva vil jeg egentlig?

Hvis jeg lukker øynene mine på dagtid og lar meg selv fly inn i drømmeland, hva ser jeg? Ser jeg livet "alle" andre lever, eller livet jeg virkelig ønsker å leve?

Jeg går meg selv vill i en jungel av ønsker og sorg. Jeg blir evig forvirret! Jeg husker ikke lenger hvordan det var å være nyforelsket, full av forventninger og håp. Ønske om barn og bryllup. Etter 5 nederlag går jeg nå mitt 6. forsøk i møte fordi jeg nekter å gi opp! Jeg vil lykkes! Koste hva det koste vil av både penger, tårer og tapte liv. Men til hvilken pris og hvorfor? Fordi jeg på død og liv MÅ ha barn? Ahr, jeg skjønner det ikke lenger... Jeg ikke, men ønsker så inderlig!

Jeg ønsker meg ikke noe A4-liv, men jeg ønsker så inderlig å få holde en liten barnehånd! Mitt hjerte blør etter å være mamma. En A3-mamma som ikke bryr seg om å være den kuleste, hippeste, best kledde med huset klistret ut over midtsiden av boligavisen.

En mamma som bare av hele sitt hjerte ønsker og lengter etter å være nettopp mamma.

Det er kommer stadig opp nye tanker rundt det å bli mor. Hvorfor vil vi sette barn til en verden som fortsatt er så kald og ond? Er det egoistisk? Et håp om at fremtidens barn skal vokse opp med et ønske om å forandre den?

Nå som jorda er på randen av overbefolkning, er det ikke på tide at Gud oppdaterer oss til en nyere versjon? Human 1.2. Uten fordommer, uten ønske om makt, uten rasisme, hat og selvsagt, uten det inderlige ønsket om å formere seg. Bare en aldri så liten bug fix hadde vært greit.

Litt tankesortering mens klekkeriet går sin gang innabords. Deilig å få det "ut". Deilig å smile og le. Deilig å la meg sjarmere av mannens iherdige forsøk på å gjøre meg glad. Deilig å se han smile.

Wish me luck! <3

#ivf #prøverør #mamma #gravid #tanker #snartimål

5 kommentarer

teenstyles

21.02.2015 kl.15:23

så fint innlegg:) God Morgen foresten

Marte

21.02.2015 kl.21:22

Jeg har også gått mange runder i tankeboksen, i de årene vi forsøkte å få barn uten å lykkes... Min mann har en datter fra før og kunne godt være "ferdig", men jeg tror setning nr to til ham da vi møttes var "hvis vi skal være sammen, må du ønske deg et barn til"... Og hvorfor ikke være fornøyd med å være bonusmamma annenhver helg til et stort barn? Fordi det er en fantastisk følelse å gå gravid. En ubeskrivelig følelse å få føde, å få følge et barn helt fra begynnelsen og vite at du som mamma skal få være tettest på gjennom et helt liv... Man kan leve et fullverdig lykkelig liv uten barn om det er det man ønsker, vi er heldigvis forskjellige alle mann her i verden... Men når man ønsker seg barn, er det så vondt å ikke få det til... Jeg har for lengst sluttet å spørre vennepar eller bekjente om når de skal ha barn, for jeg husker hvor sårt det var selv å få spørsmålet. "Nei du, hadde jeg kunnet bestemme, hadde jeg blitt gravid for halvannet år siden". Men så kan man jo ikke svare det heller... Ei heller brette ut hele livshistorien med alle følelsene, sorgene og håpløsheten... For det er jo ikke derfor de spør, de forventer et enkelt svar og så videre til neste samtaletema... Det å få barn når man ønsker og prøver er ikke en selvfølgelighet for alle, men det er ikke mange som snakker om det... Takk for at du skriver om dette, så ærlig som du gjør!

Ønskebarn-familie

22.02.2015 kl.10:34

Ønsker deg masse lykke til i morgen!! <3 Dette klarer du! :) Klem

ivfbebis.blogg.no

23.02.2015 kl.16:59

Ønskebarn-familie: Takk <3

ivfbebis.blogg.no

24.02.2015 kl.20:36

Marte: Og takk til deg som deler dine tanker med meg, for jeg er så uendelig enig i alt du skriver! Det er godt å ikke være alene! <3 stor klem til deg!

Skriv en ny kommentar

ivfbebis.blogg.no

ivfbebis.blogg.no

27, Kristiansand

1. ICSI feb13- Negativ 2. ICSI juni13- Negativ 3. ICSI des13- Kjemisk 4. ICSI juni14- Negativ 5. ICSI Des14- Negativ Livets motbakker vil ingen enda ta...

Kategorier

Arkiv

hits