Vet de hvor heldige de er?

Setter de seg ned og virkelig puster inn lykkerusen de lever i?

Vet de hvor heldige de er, de som har det? De som ønsker seg barn og får det, vet de hvor utrolig heldige de er? Er de takknemlige, eller tar de det for gitt? 

Mennesker med egne barn som skriver lange innlegg på debatter om hvor galt det er med prøverør og andre metoder for å skaffe seg barn, når det allerede finnes mange barn i verden som ikke har foreldre. Har de i det hele tatt rett til å uttale seg om noe så sårt, når de aldri har stått i situasjonen selv? Par som bestemmer seg for å få barn, og blir gravide etter tre måneder med prøving, har de rett til å fortelle oss at det vi gjør er galt og uetisk? Hvis de synes det er så fælt at par som sliter med å bli gravide, tyr til assistert befruktning og surrogati, fordi det finnes så mange barn i verden som trenger foreldre, hvorfor fikk de egne barn da? De kunne jo "bare" adoptert de også. De legger "ansvaret" på oss ufrivillige barnløse å ta oss av uønskede barn i verden, når ansvaret er like mye deres, alles eller ingens. De gir meg skyldfølelse fordi jeg ikke er villig til å hjelpe et barn i nød. De ønsker det ikke selv, men de synes det er på sin plass at vi gjør det fremfor ivf, sæddonasjon, eggdonasjon, surrogati osv. Vi hjelper barn i verden med penger, via å støtte forskjellige organisasjoner. Det er vår måte å hjelpe på. Hvorfor er det ikke akseptert at ikke alle ufrvillige barnløse ønsker å adoptere? Er det ikke aksept for at jeg, som de fleste andre kvinner ønsker å bære frem et liv. Et liv av våre felles gener. Hvorfor er det ikke aksept for at par som sliter, gjør alt som står i deres makt til å oppnå det som så ofte beskrives som "livets lykke"? Har vi mindre rett, bare fordi det ikke kommer servert på et sølvfat?

Har de rett til å si, "så lenge du har penger nok, kan du tydeligvis kjøpe deg hva du vil her i livet!" De burde føle seg heldige med tanke på at deres barn sikkert kostet dem prisen av glide-middelet de brukte fordi det var så slitsomt å ha samleie to ganger om dagen for å treffe eggløsning. Det må ha vært fælt! Noen år etter sitter de på hytta med smilende barn lekende rundt seg. Mens prisen vi måtte betale ikke engang kan måles i penger lenger. Fordi pengene ikke betyr noe, selv om de faktisk kunne finansiert en hel hytte. 

Disse menneskene vet så lite om vår situasjon at det virker som om de tror adopsjon er gratis? 

"Det er ingen menneskerett å få barn." 

Nei, det er ingens rett å sette barn til verden, men vi er skapt nettopp for å befolke den. Ønsket om å formere oss ligger i vår natur, ikke i vår rett. MEN det er alles rett å gi etter for våre naturlige lyster og ønsker for livet her på jorden. Det er min RETT til å gjøre det jeg må gjøre (innenfor loven selvfølgelig) for min egen lykke. Så lenge det føles riktig for meg og ingen andre. 

De sitter på kafè og klager over sutrete unger, uvasket hår og et usminka fjes. De skal få lov til å klage, men vet de i det hele tatt hvor heldige de er? Har de tenkt over alternativet? Alternativet er mitt største mareritt! Min største frykt er å aldri våkne fra dette marerittet. Jeg orker ikke engang tenke tanken. Hva skal jeg gjøre med livet mitt? 

Jeg bare lurer jeg... Fordi det er vanskelig for meg å forestille meg hvordan det er å leve i deres verden. Når min føles så uendelig ensom. Føler de seg heldige? For jeg føler meg dypt uheldig i min situasjon. Det føles litt som å stå utenfor på julaften og kikke inn på alle som koser seg sammen. Spiser middag, hygger seg, ler og smiler. Om jeg må stå på utsiden for alltid, hva skal jeg finne på for å gjøre livet verdt å leve? Jeg er ingen karrierekvinne, kommer heller aldri til å bli en. Hvis jeg forblir "tante-barnløs", hva skal jeg gjøre med livet mitt? Hva skal jeg fylle det med?  

 

Av og til sliter jeg med å puste i det hele tatt. Virkeligheten vår er så ufattelig og ubeskrivelig vond. 

 

#ivf #prøverør 

14 kommentarer

ingrid

02.02.2015 kl.06:16

"De vet så lite" - akkurat der sa du det. Folk har bare ikke peiling på det de uttaler seg om... Trist, men sant...

Marte

02.02.2015 kl.17:25

Jeg tenker ofte på deg, kjære deg... Du skriver så godt om det som skjer rundt deg og inni deg, og det gjør vondt å lese om smerten din fordi man så gjerne skulle hjulpet, gjort noe! Ingen bør få uttale seg om livssituasjoner de ikke har stått i med begge beina, men dessverre vil det alltid finnes mennesker som gjør det... Vær sterk, og vit at du gjennom bloggen har mange som tenker på deg og prøver å gi deg styrke gjennom tankekraft! Og ikke glem drømmen min, det blir deres tur også! 💚

Nina

02.02.2015 kl.20:31

Du skriver så utrolig bra, og treffer så hode på spikeren..

Jeg leste den fantastisk glad nyheten om Harald rønneberg og kona som endelig er blitt foreldre etter 8 år via surrogatmor. Folk gratulererte i kommentarfeltet og var glade på deres vegne, men så kom det.. Vonde triste kommentarer som går på hvor uetisk det er, egoistisk, og at det er jo bare å adoptere.. Jeg blir så trist over at det finnes så mange der ute med slike meninger. Det folk og ofte glemmer er at man kan ikke både stå i ivf kø, og adopsjonskøen..altså må man vente til man er ferdig med ivf, og når blir man ferdig med det..når er nok nok? Og da ar an gjerne allerede holdt på i mange år, så sal man gjere stå 5 år til i adopsjonskøen.. Nei det er ikke bare bare..

På vege av alle andre, jeg må bare beklage deres oppførsel og skylde på uvitenhet..

Alle rundt oss vet at vi har kjempet i 4 år for dette lille mirakelet, likevel er det så mange som forteller meg hvor tøft det kommer til å bli..hvor mye de griner, at jeg kan glemme å sove på lang tid, at det er et rent helvete..

Likevel sitter de med mer enn et barn selv..

Ufrivillige barnløse ønsker våkennetter, vi ønsker å oppleve alt dette..

Jeg håper så inderlig at det er deres tur nå <3

Heldig jente

02.02.2015 kl.21:29

Jeg har to barn etter to enkle svangerskap. Det føler jeg takknemlighet for hver dag. Og jeg tror jeg forstår hvordan det er. For disse barna har kastet meg så høyt opp på lykkeskalaen, og jeg tror jeg ville hengt tilsvarende under den skalaen om jeg fryktet eller skjønte at jeg aldri ville få barn. Ønsket om å gi kjærlighet til disse barna er så altoppslukende, og det tror jeg det ville vært selv om jeg ikke hadde dem. Så jeg føler så inderlig med deg. Både i denne vanskelige prosessen og i møtet med de som ikke skjønner hvilket gull-lodd de har trukket da de satte barn til verden.

ivfbebis.blogg.no

02.02.2015 kl.22:56

Heldig jente: Så utrolig godt å lese at du føler deg heldig og lykkelig! Det kan virke som mange tar det for gitt i livet. De tenker ikke over hvordan livet kunne vært om de ikke fikk det til! Det er bare en selvfølge at det klaffer!
Takk for fine ord :)

ivfbebis.blogg.no

02.02.2015 kl.23:04

Nina: Takk <3 Jeg bladde også gjennom de kommentarene og ble mer og mer provosert jo flere negative kommentarer som dukket opp! Jeg ble rett og slett så sinna og såret at jeg skalv! Det er så rart at de tør å uttale seg om noe de ikke har forutsetning for å sette seg inn i!

Det er så vondt å lese at du får slike kommentarer når du endelig har blitt gravid! Hva er det med folk? Hvorfor sier de slik? Alle vet jo at det å få barn innebærer mye våkennetter, grining, bleier og såre brystvorter! Men hvorfor skal de ødelegge gleden vår ved å trekke frem alt det negative? Det er sant som du sier, vi ønsker våkennetter, svangerskapskvalmen, følelsen av bekkenløsning og trøttheten som følger med! Det er fordi vi lever i marerittet om å kanskje aldri få sjangsen!
Jeg gremmes over de som klager! Huff! De som klager over at de er trøtte i svangerskapet, når ufrivillig barnløse er trøtte av våkennetter med våte putetrekk! De burde tenke over alternativet!

Klem til deg <3

ivfbebis.blogg.no

02.02.2015 kl.23:07

Marte: Ååh for noen fantastiske ord, og ikke minst oppmuntrende ord! Det var akkurat det jeg trengte nå! Jeg er langt nede i "gropa" mi for tiden. Alt virker så håpløst og meningsløst!
Jeg kommer til å hyle av glede den dagen drømmen blir virkelig! Og jeg håper du er sanndrømt! <3 En dag! En vakker vakker dag!
Takk igjen! <3

Ønskebarn-familie

03.02.2015 kl.22:13

Du er så utrolig flink til å sette ord på følelsene. Og jeg må ærlig innrømme at jeg ante ikke at folk virkelig kan være så slemme. Men det er jo dessverre slik det er her i verden. Egentlig er det ingen overraskelse... Jeg får ofte høre nå hvor "slitsont" det er å ha barn, at verden vår kommer til å bli snudd på hodet den dagen hun kommer til verden osv. Hva så, sier jeg?! Det er jo ingenting her i verden jeg heller vil! Man har hatt nedtur på nedtur i flere år, og så kommer noen å sier at det er slitsomt å ha barn?? Det provoserer meg.

Jeg håper fortsatt for dere. Deres tur kommer den også❤️ Klem

Heidi

08.02.2015 kl.19:28

Har nå lagret link til dette innlegget, skal finne den frem neste gang jeg blir spurt om hvorfor vi har valgt ivf fremfor adopsjon.

Etter x antall spontanaborter/missed abortion og forsøk hvor det klaffet, men ikke gikk veien likevel, sitter jeg nå med min sovende sønn i armene. Hver dag siden han ble født har jeg satt meg ned med han i armene, bare sett på han og virkelig tatt meg tid til å tenke på hvor heldig jeg er.

Når jeg gikk gravid og fikk kommentarer om hvor slitsomt det kom til å bli, ble jeg like irritert hver gang, hadde di bare vist hvor slitsomt det var å gå å høre på dem hadde di kanskje holdt kjeft;)

Håper det vil gå veien for dere også:) lykke til

ivfbebis.blogg.no

08.02.2015 kl.23:27

Ønskebarn: Tusen takk <3 Det er utrolig hva folk sier, og faktisk mener! Det er både vondt og frustrerende å høre! Takk for gode ord <3

ivfbebis.blogg.no

08.02.2015 kl.23:35

Heidi: Gratulerer med sønnen! Det er godt å høre at noen lykkes, selv etter mye strev. Det gir meg nytt pågangsmot :) Hvis jeg noengang blir gravid, vet jeg ikke om jeg kommer til å klare å holde meg for å ikke frese til de som kommer med slike kommentarer! Det er jo helt utrolig! Hadde de bare visst hvilket slit vi har hatt i forkant av graviditeten! Våkennetter på grunn av spedbarn må da bare være barnemat i forhold til våkennetter med våte putetrekk på grunn av fortvilelsen av å ikke ha ønskebarnet.
Det er koselig å høre at du kan bruke bloggen min til å forsvare dine valg i forhold til ivf og adopsjon. :)

Stor klem til deg <3

Heidi

09.02.2015 kl.03:54

En person som ikke har gått igjennom det samme kan virkelig ikke forstå, uansett om di prøver å sette seg inn i hvordan det er. Dette innlegget er det nærmeste jeg tror di vil komme.

Sitter nå våken, prøver å få minien til å sove, og tenker på hvor jeg var for to år siden. Hadde nok ikke sovnet enda, høy på synarella og andre hormoner og låg bare å tenkte på om det noen han ville bli vår tur.

Di flotte kommentarene om hvor slitsomt det ville bli vr nesten like koselige som "bare ikke tenk så mye på det" og "slapp av, så blir du gravid" mens vi prøvde!!

Bra å lese at du får litt nytt pågangsmot, sender mange varme klemmer og lykke til på veien din vei. Vi slitere må jo holde litt sammen:)

Maria

20.02.2015 kl.23:08

Tusen takk for at du deler tankene dine! Det er akkurat slik jeg føler det!! Du skriver rett fra en "sliters" hjerte. Jeg er inne i et forsøk nå selv, skal ha innsett i morgen.. Det kommer til å bli laaaaange dager frem til testdato.

Jeg føler virkelig med deg! Du virker sterk, mange som ikke hadde klart så mange forsøk! Beundrer ditt pågangsmot, hvor du reiser deg igjen og igjen...! Lykke til, håper virkelig det spiren sitter denne gangen! <3

ivfbebis.blogg.no

21.02.2015 kl.11:53

Maria: Tusen takk for gode ord! Og gratulerer som rugehøne :) Gikk egginnsettingen bra? Huff ja, dagene frem til test er helt forferdelige! De går så ufattelig sent... Man får beskjed om å ikke tenke på det og leve som normalt, men det betyr jo ALT! Den lille spiren er jo alt man tenker på, uansett hvor hardt man prøver å la være!
Jeg krysser fingrene for oss begge denne runden <3 Og takk igjen for fine ord! <3 klem

Skriv en ny kommentar

ivfbebis.blogg.no

ivfbebis.blogg.no

27, Kristiansand

1. ICSI feb13- Negativ 2. ICSI juni13- Negativ 3. ICSI des13- Kjemisk 4. ICSI juni14- Negativ 5. ICSI Des14- Negativ Livets motbakker vil ingen enda ta...

Kategorier

Arkiv

hits