Hjelp!!

52 dager har blitt til 4! Fire små dager til jeg starter på hormonstimuleringa for 5. gang! Jeg er livredd og glad på en og samme tid. Følelsen av at det er vår tur denne gangen bobler i meg. Når jeg tenker på forsøket, popper det opp synet av en positiv test i hodet mitt. Jeg aner ikke hvorfor, og jeg har aldri hatt denne følelsen på noen av forsøkene før. Forsøk nr fire visste jeg at kom til å gå i dass allerede lenge før jeg begynte på stimuleringa. Da jeg den gangen så for meg forsøket, så jeg bare sorg og elendighet.

Kanskje jeg har et snev av "synskhet" innabords, ikke vet jeg. Men det er rart hvordan man får "en følelse" av noe. Jeg vet ikke om dere skjønner hva jeg mener, det er mulig det bare er meg som er litt skrullete. 

Men det er faktisk sånn at når jeg tenker på forsøket, så smiler jeg. Ubevisst. Før var det bare vært tårer og angst.

Under de forrige forsøkene mine har jeg vært sykemeldt. Det er fordi jeg har en litt spesiell jobb, der man må være 100% stabil psykisk og fysisk. Det er snart to år siden første forsøk, og jeg har nesten brukt opp retten min til sykepenger fordi jeg ikke har jobbet 6 mnd sammenhengende mellom forsøkene. Så under dette forsøket må jeg faktisk prøve å jobbe, hvis ikke blir det lite penger i kassa fremover. Det stresser meg litt! Jeg har tidligere også bestemt meg for å jobbe, men så har det bare ikke gått! Det er frustrerende! Jeg krysser fingrene for at stimuleringa gir lite bivirkninger denne gangen, og at det blir godt for meg å være i jobb. 

Huff, jeg gruer meg allerede til egguthenting! Det blir et mareritt i reprise! Men men, hva gjør man ikke for sin innerste drøm?

Vi har gått igjennom mye disse to årene og sett hverandre i en tilstand jeg tror par kanskje aldri opplever gjennom et helt liv sammen. Han har sett meg bryte totalt sammen. Bryte sammen på en måte jeg aldri trodde kunne skje meg. Men vi har blitt så sterke begge to, sammen og personlig. Forholdet vårt er stødig som et fjell. Det er urokkelig, og kommer til å stå stødig gjennom alle livets stormer. Jeg er ikke redd for ting lenger, som for eksempel mørket, edderkopper, sprøyter osv. For noen dumme ting å være redd for! Det er jo helt tullete! Det eneste som skremmer meg er tanken på å gå igjennom livet uten å få barn. Det er noe å være redd for det. En frykt langt mer betydelig enn å være redd for sprøyter. 

Tenk at jeg en gang skal få lov til å bli mamma! For det SKAL jeg! Tenk at jeg skal få lov til å oppleve å være gravid og ha et voksende liv i magen! Tenk at jeg skal få lov til å oppleve en fødsel. Åh, som jeg gleder meg!





 

#ivf #prøverør #icsi #livet #mamma #baby

 

 

5 kommentarer

Marte

22.10.2014 kl.13:52

Krysser fingrene for deg! :-) Og gleder meg til å følge deg på veien videre!

ivfbebis.blogg.no

22.10.2014 kl.15:02

Marte: Tusen hjertelig takk <3 Jeg krysser også alt som krysses kan!
:)

Ønskebarn

22.10.2014 kl.20:41

Ååååh, så spennende!! :) Sender mange gode tanker, masse hcg og skikkeli store lykkeønsker til dere! Nå skjer det!! :) klem

ivfbebis.blogg.no

22.10.2014 kl.22:27

Ønskebarn: Tusen tusen tuuusen takk! Ja, nå skal det gå! <3 Jeg bobler over av spenthet! :)

Anette

24.10.2014 kl.01:25

Det fineste innlegget <3 jeg blir så glad og er så glad i deg!

ivfbebis.blogg.no

24.10.2014 kl.08:34

Anette: Snuppaa <3 Du er verdens beste!

Skriv en ny kommentar

ivfbebis.blogg.no

ivfbebis.blogg.no

27, Kristiansand

1. ICSI feb13- Negativ 2. ICSI juni13- Negativ 3. ICSI des13- Kjemisk 4. ICSI juni14- Negativ Livets motbakker vil ingen enda ta...

Kategorier

Arkiv

hits