Hjelp!!

52 dager har blitt til 4! Fire sm dager til jeg starter p hormonstimuleringa for 5. gang! Jeg er livredd og glad p en og samme tid. Flelsen av at det er vr tur denne gangen bobler i meg. Nr jeg tenker p forsket, popper det opp synet av en positiv test i hodet mitt. Jeg aner ikke hvorfor, og jeg har aldri hatt denne flelsen p noen av forskene fr. Forsk nr fire visste jeg at kom til g i dass allerede lenge fr jeg begynte p stimuleringa. Da jeg den gangen s for meg forsket, s jeg bare sorg og elendighet.

Kanskje jeg har et snev av "synskhet" innabords, ikke vet jeg. Men det er rart hvordan man fr "en flelse" av noe. Jeg vet ikke om dere skjnner hva jeg mener, det er mulig det bare er meg som er litt skrullete.

Men det er faktisk snn at nr jeg tenker p forsket, s smiler jeg. Ubevisst. Fr var det bare vrt trer og angst.

Under de forrige forskene mine har jeg vrt sykemeldt. Det er fordi jeg har en litt spesiell jobb, der man m vre 100% stabil psykisk og fysisk. Det er snart to r siden frste forsk, og jeg har nesten brukt opp retten min til sykepenger fordi jeg ikke har jobbet 6 mnd sammenhengende mellom forskene. S under dette forsket m jeg faktisk prve jobbe, hvis ikke blir det lite penger i kassa fremover. Det stresser meg litt! Jeg har tidligere ogs bestemt meg for jobbe, men s har det bare ikke gtt! Det er frustrerende! Jeg krysser fingrene for at stimuleringa gir lite bivirkninger denne gangen, og at det blir godt for meg vre i jobb.

Huff, jeg gruer meg allerede til egguthenting! Det blir et mareritt i reprise! Men men, hva gjr man ikke for sin innerste drm?

Vi har gtt igjennom mye disse to rene og sett hverandre i en tilstand jeg tror par kanskje aldri opplever gjennom et helt liv sammen. Han har sett meg bryte totalt sammen. Bryte sammen p en mte jeg aldri trodde kunne skje meg. Men vi har blitt s sterke begge to, sammen og personlig. Forholdet vrt er stdig som et fjell. Det er urokkelig, og kommer til st stdig gjennom alle livets stormer. Jeg er ikke redd for ting lenger, som for eksempel mrket, edderkopper, spryter osv. For noen dumme ting vre redd for! Det er jo helt tullete! Det eneste som skremmer meg er tanken p g igjennom livet uten f barn. Det er noe vre redd for det. En frykt langt mer betydelig enn vre redd for spryter.

Tenk at jeg en gang skal f lov til bli mamma! For det SKAL jeg! Tenk at jeg skal f lov til oppleve vre gravid og ha et voksende liv i magen! Tenk at jeg skal f lov til oppleve en fdsel. h, som jeg gleder meg!





#ivf #prverr #icsi #livet #mamma #baby

5 kommentarer

Marte

22.10.2014 kl.13:52

Krysser fingrene for deg! :-) Og gleder meg til flge deg p veien videre!

ivfbebis.blogg.no

22.10.2014 kl.15:02

Marte: Tusen hjertelig takk <3 Jeg krysser ogs alt som krysses kan!
:)

nskebarn

22.10.2014 kl.20:41

h, s spennende!! :) Sender mange gode tanker, masse hcg og skikkeli store lykkensker til dere! N skjer det!! :) klem

ivfbebis.blogg.no

22.10.2014 kl.22:27

nskebarn: Tusen tusen tuuusen takk! Ja, n skal det g! <3 Jeg bobler over av spenthet! :)

Anette

24.10.2014 kl.01:25

Det fineste innlegget <3 jeg blir s glad og er s glad i deg!

ivfbebis.blogg.no

24.10.2014 kl.08:34

Anette: Snuppaa <3 Du er verdens beste!

Skriv en ny kommentar

ivfbebis.blogg.no

ivfbebis.blogg.no

27, Kristiansand

1. ICSI feb13- Negativ 2. ICSI juni13- Negativ 3. ICSI des13- Kjemisk 4. ICSI juni14- Negativ Livets motbakker vil ingen enda ta...

Kategorier

Arkiv

hits