Jeg har en kølapp uten nummer...

Venterommet... Jeg sitter her fortsatt, mennesker kommer og går, livene deres går videre, utvikler seg i riktig retning. 

På kølappen min står det "en dag." Ikke noe nummer, ingenting å forholde seg til... Uvisshet. Derfor sitter jeg her enda, fordi jeg ikke vet. Hadde jeg bare visst at denne gangen kommer det til å gå. Da hadde livet vært mye enklere å forholde seg til. 

To år har snart gått forbi, to år med en følelse av håp og endeløs sorg om hverandre. Forventninger som bygger seg opp sterke som  fjell, men som ender opp som en grushaug den dagen du skimter noe lyserosa på papiret. To år med våte putetrekk og en endeløs tiltaksløshet. 

Verst av alt er venterommet, det evigvarende vakuumet, følelsen av å ikke leve, men å bare være tilstede, bare eksistere. 

Noen dager orker jeg ikke å stå opp, jeg blir liggende å kikke ut i lufta mens tankene vandrer. Klumpen i magen lever og vokser seg stor disse dagene. Den kveler meg, gjør meg fysisk uvel. 

Jeg blir så utrolig lei av alle gravide som får seg til å klage på sosiale medier! "Jeg er så kvalm, jeg orker ingenting, får ikke sove, vondt her og vondt der." 

Jeg blir også kvalm, kvalm av sorgen. En sorg som er så dyp at den gir deg fysisk ubehag.

Jeg orker heller ingenting, på grunn av depresjonen.

Jeg får heller ikke sove, fordi en elv av tårer holder meg våken til langt på natt. Tankekjøret vil aldri ta slutt.

Jeg har også vondt. Smertene etter 4 ivf forsøk sitter fortsatt i meg. Jeg har fått ekstreme mensensmerter etter behandlingene, og eggløsningene mine river i underlivet. Før IVF har jeg aldri merket noe spesielt til hverken mensensmerter eller eggløsningsmerter. Bekkenet verker, og eggstokkene mine kjennes såre ut hver dag. 

Hadde mine ubehag skyldtes et voksende liv i magen, hadde jeg lukket munnen og smilt meg gjennom det.

Det er mange som vet hva vi går igjennom, mye på grunn av at det har vært vanskelig å skjule depresjonen. Kolleger har skjønt at det ikke er ryggen min det er noe galt med og at det aldri har vært tilfelle, men bare en løgn for å unngå spørsmål. Det bryr meg ikke lenger at folk vet, jeg er likegyldig til det meste. De fleste har vett til å ikke spør og grave før jeg tar opp temaet selv. 

Livets tog suser fortsatt forbi, jeg sitter fortsatt på gjerdet uten å få lov til å bli med. Følelsen av å være betydningsløs blir større for hver uke som går. 

Jeg heier på alle dere tapre kvinner der ute som sitter på samme venterom som meg. Tenk hvor sterke dere er! En dag skal vi bli supermammaer alle sammen! 

 

 

#ivf #livet #sorg #prøverør

 

 

7 kommentarer

proverorivf

21.09.2014 kl.13:43

Jeg skjønner godt hvordan du har det. Jeg har det også sånn, ofte! Det er en ufattelig vanskelig situasjon og måtte leve i. Jeg har slitt lenge med hodepinge og nakkeplager pga stress og depresjon. Så du er absolutt ikke alene med de tankene du har. Vi forsøkskaniner må bare holde sammen i denne tungen tiden :) Fortvil ikke kjære deg, det kommer til å gå bra! Noen av oss er bare så uheldige å må vente litt lengre enn andre. Men vi blir sterkere av det og kommer ut av det mye mer kunskap og mange erfaringer rikere enn de fleste kommende mødre. De mødrene som så stakkars blir gravid bare ved å blunke, og deretter må slite med svangerskapskvalme. Buhu! VI kan klage vi, de kan bare holde tåta! ;)

Det er som du sier, vi skal alle bli supermammaer en dag! Jeg har trua på både deg og meg jeg. En vakker dag står vi dere begge med en positiv graviditetstest og gaper :)

ivfbebis.blogg.no

21.09.2014 kl.14:21

proverorivf: Det triller en tåre nedover kinnet mitt akkurat nå! En dag! Jeg har også troa på oss, vi SKAL klare det!

Det er godt å vite at man ikke er alene, selv om det gjør meg vondt å tenke på at mange har det like kjipt som meg. Det er så vanskelig og tøft. Men en dag blir vi supermammaer som kan flytte fjell! Når dette går i boks, vet vi at ingenting kan knekke oss, for vi har vært på bunnen og klart å reise oss!

Vi må bare smøre oss med tålmodighet og glede oss til dagen vi sitter med små ivf-mirakler i armene våre <3

Nina

21.09.2014 kl.15:56

Hei kjære deg:)

Jeg har tittet innom bloggen ved gjevne mellomrom, men ingen oppdatering. Ble glad når jeg så du hadde oppdatert, men lei meg når jeg leste det.. Det er så vondt å gå rundt å bære på smerten og tankene..

Jeg heier på deg, og mener at forsøk nr 5 er forsøket som ender i et lite mirakel <3

ivfbebis.blogg.no

21.09.2014 kl.18:49

Nina: Heei :) jeg har rett og slett ikke orket bloggen, det ligger så mye vondt her som jeg ikke har orket å bli minnet på. Tiden etter det mislykka forsøker i juni har vært bra egentlig. Det har vært en nydelig sommer i sør, men sydenvær hver eneste dag! Men så fort hverdagen kom fikk jeg meg et slag midt i sikringsboksen... Det var da reaksjonen kom! Huff og huff.. Det er ikke lett altså! Om man bare kunne styre følelsene sine!

Men, over til deg! Hvordan går det med deg da? Oppdater meg :) Du skulle ha skrevet en blogg selv, så kunne jeg fulgt med litt på deg også <3

Stor klem

Nina

21.09.2014 kl.21:16

Ja jeg forstår deg veldig godt, det blir liksom alt oppslukene.. Absolut alt handler om det å bli gravid..og det er sikkert lurt å bare ta seg en pause fra bloggen.. Men jeg er glad du er tilbake, og at vi forsatt kan følge deg til mål:)

Ja om man bare kunne styre følelsene våre.. Men dette er så utrolig sårt, at jeg kan nesten ikke tro hvor sterke vi er.. Som faktisk står opp av sengen hver dag og lever livet..

Vel jeg hadde forsøk nr 5 i august/ sept, vårt første forsøk på Hausken. Jeg ble overstimulert og lagt inn pga det, så tenkte løpet var kjørt..men det viste seg å ende godt..

Jeg er 5+ 3 i dag:)

Derfor mener jeg at forsøk nr 5 er forsøket som gjelder <3

ivfbebis.blogg.no

21.09.2014 kl.23:55

Nina: Nei, slutt å tull!!!! HALELUJA!!! Åååå nå ble jeg så utrolig glad! For noen utrolig deilige nyheter! Hvordan føles det?? :) 1 eller 2 egg?

Nå er jeg tilbake og skal oppdatere dere på hvordan man blir gravid på 5. forsøk! :P Det skal gå nå! Vi trodde 4 var tallet, men vi tok visst feil.. Det er jo åpenbart 5 som er det riktige tallet for oss begge! Juhu! Jeg heier på oss!

Jeg er sååå glad på dine vegne! Takk for alle oppmuntrende ord du har kommet med langs min lange reise, du har vært gull verd, og jeg har tenkt mye på deg også!

Smiler for meg selv og nærmest klapper i hendene av glede! GRATULERER! :) <3

Nina

22.09.2014 kl.13:51

Ja det er helt utrolig og jeg klarer nesten ikke tro på det.. Skal det virkelig gå denne gangen, men igen etter 5 forsøk så fortjener man det virkelig.. Det var to tøffe uker før testen.. For jeg kjente at nå klarer ikke kroppen mer.. Selv om jeg ville, så ga kroppen klar beskjed.. Jeg begynte da å innse st dette var min siste sjans, og begynte å søke på andre muligheter..

Men 5 er tydeligvis det magiske nr, og det er det for oss begge :) vi satt inn to egg, så nå må vi vente til neste uke ( 7 ukers kontroll) og se om det er en eller to der..

Takk til deg for alle innlegg og flotte ord du har delt, du setter ord på det alle ufrivillige barnløse kjenner på,,:)

Og nå gleder jeg meg til videre oppdatering om forsøk 5 :) dette skal gå :)

ivfbebis.blogg.no

23.09.2014 kl.15:25

Nina: så deilig altså! Heier på dere!! <3

Huff ja, jeg skjønner hva du mener! Min kropp føles også som om den er ved bristepunktet, eller, det er vel mest psyken som slår ut kroppen. Blir spennende og se hvordan det blir å starte med hormoner igjen! Klarer nesten ikke å vente!

Masse lykke til på kontroll! Dette skal gå veien for dere :)

Skriv en ny kommentar

ivfbebis.blogg.no

ivfbebis.blogg.no

27, Kristiansand

1. ICSI feb13- Negativ 2. ICSI juni13- Negativ 3. ICSI des13- Kjemisk 4. ICSI juni14- Negativ Livets motbakker vil ingen enda ta...

Kategorier

Arkiv

hits