Forfatter for en dag!

"Det kommer til å komme noe godt ut av dette", sa mannen en mørk og trist dag i 2013.

Jeg trodde mannen hadde blitt gal! Hvordan kan det være mulig at noe som helst godt kan komme ut av denne elendigheten?

Men mannen er vis, og hadde rett.... ergelig, er det ikke? Når mannfolka har rett!

 

Jeg ble kontaktet av selveste Susanne Kaluza, forfatter, blogger, mamma, samfunnsdebattant og sist men ikke minst redaktør for landets største foreldrenettsted Forelder.no.

Hun ville at jeg skulle prøve og skrive et innlegg til boken hennes. 

"Oh my, er jeg flink nok til det?", var min umiddelbare tanke. Jeg pratet litt med mannen om hva han syntes om å blottlegge sine innerste tanker i en bok. Han er selvfølgelig positiv til alt som gjør meg glad, så han oppmuntret meg til å bare kjøre på. Samme dag gikk jeg på butikken og kjøpte meg en notatblokk. Jeg satt meg på en cafè, kjøpte meg en kaffe og begynte å skrive et lite tankekart.

Da jeg kom hjem samme dag satt jeg meg ned foran pcen og ordene strømmet på. I den perioden var jeg veldig deprimert, så det var lett for meg å sette ord på de vonde følelsene jeg hadde. Jeg var lei, sliten, sykemeldt og meget tiltaksløs. Med det samme jeg satt i gang å skrive, følte jeg sinnet mitt ble lysere. Jeg fikk en mestringsfølelse og likte ordene og setningene jeg fikk ned på papiret. 

Tilbakemeldingene fra Susanne og forlaget  etter første utkast var bare positive, små justeringer måtte gjøres, men alt i alt var teksten nesten ferdigstilt. 

Jeg svevde på en rosa sky i skrive-perioden. Jeg beveget meg til og med ned i vaskerommet, et rom jeg ikke hadde trødd over dørterskelen på på over to måneder. Jeg nynnet tilfreds mens tøyet ble hengt opp, brettet og lagt på plass. 

I dag, tre ca tre måneder etter sitter jeg med to eksemplarer av boka i hånda! Jeg er så STOLT! Jeg er en av 16 talentfulle bloggere som har medvirket i boka, det er en helt surrealistisk tanke!




Takk, Susanne, for at du gav meg muligheten til å utfordre meg selv i en vanskelig tid. Jeg har hatt så godt av mestringsfølelsen. Og nå, når jeg sitter med boka i hånda smiler jeg bredere enn jeg noengang har gjort! 

 

 


Et år har gått siden første prøverørsforsøk. 14 februar, selveste kjærlighetsdagen, fikk jeg mitt første slap på trynet i IVF sammenheng. Første negative test, første forsøk hadde gått i vasken. Alt strevet var forgjeves, og vi måtte stålsette oss for en ny lang periode med tårer og fortvilelse. 

Et år har gått forbi, et år med sykemeldinger og tårer i det skjulte. Sorgen ville ingen ende ta når forsøkene igjen ble negative. Tårene har rent hver dag, ikke en dag har gått forbi uten. Man skulle tro man ble tom til slutt, om ikke hvertfall litt dehydrert. Maktesløsheten og fortvilelsen var komplett. Ingen kunne hjelpe meg, ingen trøstende ord kunne hjelpe. Ingen kunne forstå meg, ikke engang min bedre halvdel klarte å sette seg inn i mine tanker og følelser. Jeg forstår at det er vanskelig, og jeg forventet ikke at noen skulle klare å sette seg inn i det. Alt jeg forventet var å bli sett, og det gjorde jeg i all høyeste grad! Av venner, familie og han. 

Nye runder ligger og venter på oss på klinikken. Langt borte, fjernt, og vondt å tenke på. Jeg har hatt det fint i det siste, jeg har gått mange dager uten å tenke på barnløsheten og nye forsøk. Men jeg kjenner at tanken kommer snikende mer og mer for hver dag som går. Rastløsheten har tatt meg på ny. Manisk prøver jeg å finne på noe å fylle fridagene med. Og de er det mange av siden jeg jobber turnus. 

Noen dager blir jeg sittende og kikke apatisk ut i luften, jeg vet ikke engang om jeg tenker, jeg bare sukker... flere ganger etterhverandre. 

Det er ikke lett å ha det bra i denne situasjonen, det krever mye indre styrke. En dag blir man sliten av å være sterk og da faller muren du har klatret over, i grus. Du må starte på nytt. Der er jeg nå. Jeg må starte på nytt, jeg må ha ny januar om igjen. 

Jeg vurderer å søke hjelp. Ha noen å prate med, sette ord på følelsene jeg går med for å lette litt på trykket. Men det er et langt skritt å ta. 

Psykolog, man har blitt oppvokst til at kun "gale" folk går til psykolog. Men jeg er kanskje litt gal da? Litt skrullete fra tid til annen... 

 

Jeg prøver så godt jeg kan å holde hodet over vann. Noen dager svelger jeg litt mer vann enn andre dager, men alt i alt, har jeg det sånn passe fint <3

 

#forfatter #susannekaluza #mammrådet #bok #skribent #blogg #bloggere #aschehoug #forlag #ivf #prøverør #livet #baby #barn #ønske #be #babylykke #endag #mintur #gravid 

13 kommentarer

imperfectperfect

10.02.2014 kl.13:19

Masse kjærleik til deg <3

ivfbebis

10.02.2014 kl.13:20

imperfectperfect: snuppa <3

<3

10.02.2014 kl.14:29

Du er verdens fineste og snilleste!!<3

ivfbebis

10.02.2014 kl.14:33

<3: Takk, snupp! Føler meg til tider som verdens dårligste venninne.. Kjipt! :( Det kommer til å bli bra til slutt, forhåpentligvis! :)

ingrid

10.02.2014 kl.16:00

Ikke noen skam i å gå til psykolog! Mange som går dit, bare at de ikke snakker så veldig masse om det.. Man trenger ikke å være suicidal, liksom. Jeg synes åpenheten rundt det å gå til psykolog burde bli større, og terskelen lavere. For det er nok mange som kunne fått hjelp da, men som ikke tør :)

Mona

11.02.2014 kl.01:50

Hei!

Her har man gått gjennom nesten ti år med de utfordringene du er midt oppe i, inkludert 13 forsøk, fire fostre med hjerteslag som aldri så dagens lys, og til slutt to fantastiske fødsler og nydelige barn.

Hvis du vil prate, eller skrives, så har jeg mye kunnskap og erfaring på området. Legger ved mailadressen min.

Klemmer til deg.

Mona, monadovik@gmail.com

<3

11.02.2014 kl.09:58

Dårlig venninne finnes ikke hos meg! Vi må være der for hverandre på de værste dagene, og de fineste dagene! Uansett!!

Friends we are, friends we will be, friends forever, You and me<3

ivfbebis

11.02.2014 kl.12:13

ingrid: Ja, det er så sant som du sier! Det er bare å hoppe i det, så er jeg sikker på at jeg vil komme bedre ut på andre siden :) Takk for oppmuntringen!

<3

ivfbebis

11.02.2014 kl.12:23

Mona: Jeg beundrer ditt pågangsmot! 13 (!!!) forsøk!! Og her sitter jeg å surmuler etter 3! :) Du er sterk! Jeg kan ikke forestille meg hva du har gått igjennom etter fire små som aldri så dagens lys.

Så utrolig godt at det ordnet seg for dere til slutt, det gleder hjertet mitt og gir meg nytt mot inn i vårt 4.forsøk! Så tusen takk for det <3

Takk for at du tilbyr meg din kunnskap og erfaringer, det setter jeg veldig pris på.
Jeg sender deg en mail <3

Takk for at du delte historien din med meg, det er så godt å lese at noen har lykkes, selv etter så mange forsøk.

Klem

ivfbebis

11.02.2014 kl.12:25

<3: Flæææb <3 Du er så god som dagen er lang! Hva skulle jeg gjort uten deg?

Hvis venenr var blomster, ville jeg plukket deg og sniffet deg dagen lang :)

Monika

03.03.2014 kl.22:43

Det er som ivf legen min sa, det er en millions sjanse for at en graviditet skal skje.

Av og til må det da gå litt tid. Men like fullt vondt å bære på når er det vår tur.

Følte ALLE gikk rundt med mage en stund der. Blir jo helt tullete i hodet når det er så usikkert. mye håp og drømmer, det er jo så grunnleggende ønske som de fleste har. Hva gjør en når dette ikkje skjer, vi følte at det nesten ble vår identitet, vår eneste virkelighet.

Vi var prøvere, og alle vet at når da stryker, (Slik føltest det) og en prøver, så stryker , Da er det vanskelig å ikke miste håpet.

Men etter noe forsøk skjedde d ett mirakel her hos oss. etter ett år med vitaminer, sunn mat, og ja alt en skal gjøre riktig for å optimere sjangsene. Da jeg en måned tenkte at nå må jeg ha en normal måned, den måneden skjedde det naturlig!

Da skjedde vår 1 millions sjangse :)

Ønsker deg denne 1 millions sjangse ! lykke til :)

Nina

07.03.2014 kl.11:46

Takk for at du setter ord på det vi alle føler og takk for at du er så ærlig.. Har tittet innom i ny og ne, men lenge siden jeg har skrevet til deg.

Hvordan går det med deg? Når skal dere i gang med 4 forsøk?

Her er vi igang med forsøk 4, satte første sprøyte i går. men denne gangen er ting annerledes.. Jeg stresser ikke med det og tar det som det kommer.. Det er selvfølgelig forsatt det jeg ønsker meg aller høyest på denne jord, å bli mamma.. Men om jeg ikke blir mamma i år, så kanskje neste år..

Ps takk til Mona/ Monika som gir oss håp om at det kan gå <3

ivfbebis

10.03.2014 kl.13:58

Monika: Tusen takk for at du delte historien din med meg! Det er så godt å lese at det finnes håp, når man føler at alt håp er ute. Jeg tør ikke å engang håpe på vår "millions-sjange"! Det virker så umulig. Her har vi også gått på vitaminer av forksjellige slag over lang tid, men vi gidde opp da det har vist seg å ha null effekt på svømmerene. Men, hvem vet. Det skal bare en celle til! Kanskje en dag skjer det oss også!

<3

ivfbebis

10.03.2014 kl.14:03

Nina: Heeei, håper alt står bra til med deg!
Koselig å se at du har vært inne på bloggen min.
Vi starter opp i begynnelsen av mai. Og jeg grugleder meg :/
Det er så godt å lese at du tar det med ro og ikke stresser, det er så utrolig viktig! Masse lykke til videre i forsøket, jeg HEIER på dere!
masse klemmer til deg!

Skriv en ny kommentar

ivfbebis

ivfbebis

26, Kristiansand

26 år, møtt min prins charming, lagt ut på en reise som jeg ønsker å dele med verden, reisen blir kalt prosjekt-baby og viser seg å være lengre og tyngre enn først antatt! Holding on and staying strong <3

Kategorier

Arkiv

hits