En ny meg, hva er forskjellen?

Jeg er jo fremdelse meg. Jeg kan sammenlignes med den meg jeg var før november 2012, før alt dette startet. Bortsett fra at nå er jeg en sterkere utgave. Jeg har opplevd ting som har gjort meg sterk, moden og ydmyk. Livet er ikke lett, det byr på uante utfordringer. Livet kan forvandle seg på et sekund, plutselig står du på randen av et stup, vinden blåser rundt ørene dine og du er i en storm du ikke vet om du vil overleve. DET gjør meg ydmyk. Livet gjør meg ydmyk. Du vet ikke hva som ligger rundt neste sving... Man er en liten brikke i et stort spill.

Jeg tror veldig mange glemmer hvor slitsomt livet er for mange. "Vi har det jo så godt i Norge." Jeg vet hva depresjonen gjorde meg meg, hvordan den herjet i kroppen min som et virus. Hvor mye det tok av livet mitt og hverdagen min. Jeg sitter igjen og tenker at, "jeg kan ikke fatte og begripe at det har vært meg?" For et par uker satt jeg på utsiden og kikket inn, nå sitter jeg på innsiden og kikker undrende ut på det som har skjedd. Jeg ser meg selv der jeg var, langt nede, trist og fullstendig ute av kontroll og fokus. Jeg trengte nok hjelp, som veldig mange foreslo. Men stoltheten min, den hadde jeg i behold. Ikke søren om jeg skulle til psykolog. (haha, jeg ser jo nå at det hadde vært det eneste riktige, og noe som kunne fått meg ut av den evige onde sirkelen mye før.) Men men, da har vi lært det til neste gang. Det er jo det livet handler om, man lærer mens man lever, Man er ikke født med kunnskapen, man må prøve og feile.

I og med at jeg har fått min seier over barnløsheten, føler jeg nå at jeg kan være en ressurs for kvinner som er der jeg var. Ikke for å komme med løsninger, men for å være en lytter med full forståelse, nettopp fordi jeg har latt meg knekke selv. Jeg har vært på bunnen av det dypeste hav over lengre tid. Vi må være der for hverandre og oppmuntre hverandre. Små ord fra ukjente har gjort så mye for meg her på bloggen. Fordi jeg har visst at dere forstår meg 100%. Dere går igjennom det selv. 

Jeg føler meg sterk! Selv uten resultat i armene mine, har jeg seiret. Jeg vet ikke hva fortsettelsen bringer, eller hvor fortsettelsen begynner, for den saks skyld. Jeg tar livet med RO! Jeg koser meg og gjør de tingene jeg liker best. Fordi det er det som er livet, leve hver dag, kose seg med menneskene i det, puste inn deilig frisk luft og nyte naturen rundt seg! Ha ro i sjelen. Livet er ikke å streve etter å oppnå noe man ikke kan ha kontroll over selv. Det sier seg selv at det går ikke. De tingene kommer når tiden er inne for det.

Jeg sier ikke at man ikke har lov til å sørge, for det å sørge er en av menneskets beste forsvarsmekanismer. Du sørger for å bli kvitt sorgene, for å komme over det og kunne starte på nytt. Det er utrolig viktig å sørge, la alt sinne og fortvilelse komme ut i form av tårer. Hadde vi ikke hatt denne mekanismen hadde det vært mange tikkende bomber rundt i verden. Men man må sørge over det som er tapt og igjen reise seg for å se inn i det som skal komme. En fugl med skadet vinge kan ikke fly, ei heller være sterk nok til å gå igjennom et nytt prøverørsforsøk.    

Jeg var en fugl med skadet vinge veldig lenge. Og det som er så rart med det hele, er at jeg vet ikke hva som gjorde den frisk. Plutselig kunne jeg fly igjen! Legen min spurte meg hva som gjorde at jeg hadde det så bra nå, jeg svarte "Helt ærlig så vet jeg ikke, jeg bare våknet opp en dag og bestemte meg for å begynne å leve igjen." Selvfølgelig har jeg prøvd det mange ganger før, men da har jeg ikke lykkes. Men denne gangen har jeg bare en overveldende gledesfølelse i meg. Jeg er positiv og har et pågangsmot som ikke ligner noe jeg noengang har kjent på før. Jeg koser meg med livet som det er. Oss to og den fine familien vår. Vi skaper historie i hjemmet vårt selv om ikke alt har gått som planlagt. Vi overlevde selv om å leve var tyngste å gjennomføre i 2013. Det setter spor i oss og knytter et enda sterkere bånd mellom oss.

Vi er èn

Sammen om et felles mål:

Et godt og meningsfult liv med glede, latter og betingelsesløs kjærlighet!

God søndag fine piger <3

 

#ivf #icsi #prøverør #depresjon #glede #livet #koseseg #latter #kjærlighet #oss #kjærester #yoga #meditasjon #venner #leve #utfordringer #nymeg

3 kommentarer

Nina

13.01.2014 kl.22:05

Leser nedover og nikker og sier inni meg ja,ja,ja..

Jeg sitter med tårer i øynene, og innser hvor sterke vi er.. Jeg er og kommet ditt du er nå.. Jeg går tur og stopper opp og trekker inn den friske luften og tar meg selv i å stå og smile for eg selv. Ja jeg er ufrivillig barnløs, men jeg er faktisk lykkelig og..

Og jeg tror at det er nå det går, jeg tror at kroppen for en indre ro og jeg har troen på at det er dette kroppen trenger for st vi skal klare et nytt forsøk.. Vingen er brukket, og fått et arr..men gradvis gror det og vingen fungerer mer og mer som den gjorde før..

Vi er sterke og vi skal nå målet vårt. Om det er 2014, 2015, 2020 så er jeg sikker på at vi når målet <3

Mona Therese

16.01.2014 kl.06:15

For et ærlig og fint innlegg!!:)

"En fugl med skadet vinge"- virkelig en fin måte å sette ord på det!:)

ivfbebis

17.01.2014 kl.13:00

Nina: Så godt å høre at du også har det bra! <3
Det er så deilig å kunne kjenne på gledesfølelse igjen og bare kose seg med livet! :)

Vi skal klare dette! En dag sitter spiren og da kommer alt til å være verdt det og jeg vet at vi da kommer til å føle at vi har jobbet hardt for å oppnå det vi ønsker mest! Det kommer til å bli deilig! :)

Jeg heier på deg!

ivfbebis

17.01.2014 kl.13:02

Mona Therese: Hei :)
Tusen takk for koselig kommentar! <3 Det betyr mye for meg!

Ha en fin dag!

Skriv en ny kommentar

ivfbebis

ivfbebis

26, Kristiansand

26 år, møtt min prins charming, lagt ut på en reise som jeg ønsker å dele med verden, reisen blir kalt prosjekt-baby og viser seg å være lengre og tyngre enn først antatt! Holding on and staying strong <3

Kategorier

Arkiv

hits