Å være sterk!

Du vet ikke hvor sterk du er, før å være sterk er det eneste valget du har for å overleve hverdagen. Se for deg ei and som stille danser over vannet, uanstrengt og grasiøst. Selv om det ser aldri så uanstrengt ut på overflaten, padler anda for harde livet under vannets overflate. Føttene går i ett for at anda tilsynelatende uanstrengt skal flyte avgårde. Sånn er det med livet noenganger, man flyter tilsynelatende uanstrengt gjennom livet, med et smil om munnen, som en bekreftelse på at "alt er i orden". Mens man i virkeligheten strever hardt under overflaten for å i det hele tatt holde hodet over vannet. Følelsen av å drukne bygger seg opp i deg. Og man må stadig padle hardere og fortere!   

Å være sterk, er det å stå standhaftig gjennom trøblete tider i livet, med hodet hevet og med den innstillingen at, "ingenting kan knekke meg?" Ikke en tåre skal forbi denne kanalen, for her bor det en sterk kvinne! Er det forventet at man skal være "ubrydd" og smile gjennom tunge tider. Å si til seg selv og andre, "dette ordner seg, jeg smiler til det motsatte er bevist!" Går det an? Jeg har ikke klart det, ikke i det hele tatt! Jeg smilte gjennom hele første forsøk, og i tiden etter, jeg hadde et håp! Jeg tenkte, "pytt sann, det var dumt at jeg ikke kunne være en av de som lykkes på første forsøk." de hadde jo gitt oss så gode odds! Men da forsøk nr 2 også gikk i do, bokstavelig talt, da raknet det for meg... Verden raste og har rast sammen! The point of no return, hvordan skal jeg klare å bygge den opp? Med å lykkes? Hva om vi aldri lykkes? Jeg er ikke lenger sterk  i den forstand at jeg har hevet hode, at jeg smiler gjennom tøffe tider... Men jeg er sterk i form av at jeg holder ut! At jeg holder ut sorgen og de uendelige nettene med våte putetrekk! Når vi en dag lykkes skal vi se tilbake på tiden og tenke at det gjorde oss til sterkere mennesker. En familie som kan takle motgang bedre enn de fleste. Vi har lært hverandre å kjenne på en helt ny måte, vi kjenner hverandre på dypet av de mørkeste kroker. Han har sett meg rakne totalt, jeg har grått meg vekk i hans armer. Som et lite barn...

Jeg sitter å ser på han mens jeg skriver, han står der så fredfult i sin egen verden mens han bretter tøy, han gjør "min" jobb, fordi jeg lar være. Jeg makter ikke å gå ned på vaskerommet engang! Jeg har ikke vært der på flere måneder. Han gjør det for min skyld, for oss... For å lette byrden av mine skuldre. Han gjør alt han kan for at jeg skal ha det bra! Han er en fantastisk god mann. Han har vist seg å ha kvaliteter jeg ikke visste fantes i et menneske, han er rett og slett helt utrolig. Det er mannen i mitt liv, mannen jeg skal gifte meg med...

....med eller uten barn...

Sammen er vi sterke, på vår egen måte, selv om verden føles som en orkan å leve i! 



#fallapart #ivf #ivfklinikken #staystrong #sterk #kvinne #kjærlighet #assistertnefruktning #barnløs #ønskebarn #icsi #deprimert #trist 

Én kommentar

Nina

12.11.2013 kl.15:46

Du skriver så utrolig bra.. Kom et par tårer når jeg leste dette..

ivfbebis

12.11.2013 kl.17:47

Nina: Tusen takk for hyggelig kommentar! Det varmer :) Det er så lite som skal til i en sårbar situasjon <3 Håper du har det bra! Masse varme klemmer til deg!

Skriv en ny kommentar

ivfbebis

ivfbebis

26, Kristiansand

26 år, møtt min prins charming, lagt ut på en reise som jeg ønsker å dele med verden, reisen blir kalt prosjekt-baby og viser seg å være lengre og tyngre enn først antatt! Holding on and staying strong <3

Kategorier

Arkiv

hits