I wonder...

Hva gir livet mening for deg? Hva er viktig? 

God jobb? Fint hus? Mange venner? Mye penger? Status? 

Prøver vi lure både oss selv og omverdenen? Gir man uttrykk for at man har det PERFEKTE livet utad? 

Vil man at folk skal tro at man har det perfekte livet, når det egentlig er kaos innenfor en lukket dør?

Unner vi ikke vennene våre og familien vår muligheten til å være der for oss?

Vil vi ikke bry de, er det det som er problemet? Eller vil vi faktisk at de skal tro at vi har det helt perfekt? 

Hvorfor kan vi ikke gi barnløsheten et ansikt? Hvorfor vil vi være anonyme...? Er det fordi vi skammes? Eller fordi vi vil beskytte oss selv mot spørsmål når det gang på gang ikke går vår vei....?

Jeg undrer meg over hva familie og venner tenker om oss... Tør de å spør? Lar de være for å ikke såre oss? Eller lar de være fordi de faktisk tror vi har det bra? Hvorfor putter vi på oss et smil vi må lete lenge etter å finne? Det må være vanskelig for dem... Jeg er sikker på at de er redde for å trø feil, for å spør feil spørsmål til feil tidspunkt! Er vi for feige til å vise følelser? Prøver vi å ta på oss et ansikt? Later man som man er sterkere enn man egentlig er?

Er det forventet av meg at jeg skal være så sterk som jeg later som jeg er? 

Jeg er feig, veldig feig! Jeg vil heller være alene... Jeg vet jeg har venner som ønsker å være sammen med meg, grine med meg! Jeg klarer det ikke.... dels fordi jeg ikke vil bry andre og dels fordi jeg ikke vil at de skal se hvordan jeg faktisk har det! Urettferdig? Ja veldig!!!

Hele livet har jeg hørt at jeg er en sterk person, men er jeg egentlig det? Jeg lar barnløsheten ta meg, den har overvunnet meg! Er jeg da sterk?

Sterk som klarer å late som kanskje?

Hvorfor er det så vanskelig å vise at man har det vondt? Hvorfor er man så flink til å dele gledene, men ikke sorgene? Vil ikke vi at andre skal dele sine sorger? Så vi får muligheten til å stille opp, være der for hverandre...

Mennesker er vel bare forskjellig I guess.. Jeg er visst ikke den personen som klarer å vise hvordan jeg har det... 

Jeg later som... falsk som bare det! 

 

#ivf #barnløshet#assisterbefruktning #deppa #strong 

8 kommentarer

Ufrivillig barnløs

29.10.2013 kl.17:57

Kjenner meg så igjen i det du skriver..!

Grunnen til at vi er anonyme er fordi hele denne prosessen er tung nok fra før, når ingen vet noe. Men om man skal gå ut med alt som skjer, da begynner folk å spørre hvordan det går, folk snakker bak ryggene våres, rykter, folk synes synd i oss osv. Og det er vi ikke interessert i. Det verste er nok hvis alle skal begynne å synes synd i oss og hele tiden spørre hvordan det går. Jeg hadde ikke taklet det! Jeg vil heller gå gjennom nedtur på nedtur alene (og med familie og venner) enn at alle skal vite alt som skjer hele tiden.

Vi har rundt 10 personer rundt oss som blir oppdatert hele tiden når det skjer noe nytt på "prosjekt-baby-fronten", men ellers vil vi ikke at noen skal vite noe før vi har klart det. Når vi har blitt gravid og er 12-14 uker på vei - da er vi klar for å la andre høre vår historie.

Jeg synes det er lettere å være sterk når jeg er 'alene' enn når alle hele tiden vil vite hvordan det går, hvordan jeg har det. Jeg hadde ikke klart å holde det "tøffe trynet" hvis alle visste hvilket helvette jeg virkelig går gjennom..

ivfbebis

29.10.2013 kl.18:33

Ufrivillig barnløs: Det er så godt å høre at vi tenker det samme! At jeg ikke er "unormal" i min måte å takle dette på. Mine følelser og ønsker er akkurat lik dine! Det er godt å høre!!
Tusen takk for hyggelig og god tilbakemelding, det varmer hjertet mitt <3

Ufrivillig barnløs

29.10.2013 kl.18:40

Det er ofte godt å høre at andre har det "like ille" som en selv, selv om man selvfølgelig egentlig ikke vil at andre skal ha det sånn. Men du takler nok dette på en helt normal måte <3 Jeg følte meg ofte litt smågal tidligere, men har funnet ut at de fleste i vår situasjon føler på akkurat det samme :)

Jeg har forresten den siste uken gått rundt med ett smykke med teksten "Hope" og ett armbånd med rosa måne-steiner som skal gi god fertilitet eller noe i den duren ;p Blir litt rart og overtroisk i sånne situasjoner gitt, som om dette skulle hjelpe liksom!

Stå på <3 Mange klemmer fra meg :)

ivfbebis

29.10.2013 kl.22:31

Ufrivillig barnløs: Takk, så godt å høre!! Så god du er!! Overtroisk ja, man blir jo helt rar i hodet!! Villig til å prøve absolutt alt for at det skal gå :) <3

Nina

30.10.2013 kl.00:24

Jeg tenker helt likt som deg.. Men etter at jeg ble gravid med prøverør på første forsøk, og det avdøde gått 12 uker så fortalte vi om graviditeten og ivf historien. Dessverre mistet jeg et par dager senere, og da ar dessverre hemmeligheten om ivf ute og. Så nå vet eg at mange går rundt og " venter" på at jeg skal bli gravid igjen, fordi de vet at eg ar flere forsøk igjen.. Så mitt beste råd er å vente lenge med å fortellle alt..

Jeg tror at vi som er midt oppi dette forstår hverandre veldig godt, men de utenfor forstår ikke helt, de klarer ikke forstå..

Men nå hat jeg fulgt mange ivf bloggere, og de blir gravide en etter en.. Så jeg har troen på at vi får det til og;)

Nina

30.10.2013 kl.00:26

Det skal ikke stå avdøde, det skal stå HADDE.. Håpløst å skrive på ipaden :/

<3

30.10.2013 kl.11:45

Lots of love <3

ivfbebis

30.10.2013 kl.13:36

Nina: Huff, så utrolig trist å høre! For en håpløs situasjon! Jeg håper du har noen gode å prate med som bare kan forstå situasjonen din uten å komme med spørsmål og løsninger. <3
Vi må ikke miste håpet, men leve i troen! En dag er det vår tur :)

ivfbebis

30.10.2013 kl.13:37

<3: <3 Takk! :)

Skriv en ny kommentar

ivfbebis

ivfbebis

26, Kristiansand

Ønsker å dele mitt liv som ufrivillig barnløs og komme i kontakt med andre som er i samme situasjon.

Kategorier

Arkiv

hits