Tilbake igjen...

1 r, 12 mnd, 52 uker, 365 dager. 

365 dager kan fly forbi veldig fort, men det kan ogs g smertefullt sent. 

I helgen var jeg tilbake til plassen og arrengementet hvor jeg mistet i fjor. Der livet ble snudd fra den strste lykke til bunnls elendighet p et tiendels sekund. Jeg har lenge lurt p hvordan det ville bli komme tilbake dit. Til stedet, arrengementet og menneskene. Jeg har prvd ikke tenke p det, og det har jeg klart ganske bra. Helt til vi plutselig var der. Ville hele arrangementet vre delagt for meg for alltid?

Jeg kan enda kjenne p panikken som bredte seg i meg for et r siden. Hvordan jeg gav totalt blaffen i at jeg brt sammen midt i trappa med tusenvis av mennesker rundt meg. Jeg gikk i opplsning. Det summet i rene mine og all lyd rundt meg ble dempet. Beina mine ble vassne og synet uklart. Kroppen gikk inn i en merkelig tilstand hvor jeg nesten flte at jeg svevde. Jeg var ikke tilstede, jeg bare eksisterte. Eksisterte i et folkehav av ukjente mennesker. 

365 dager siden. Venninnen min lurte p hvorfor jeg brukte s lang tid p do og gikk for se etter meg. Da hun s meg der midt i trappen trengte hun ikke sprre hva som hadde skjedd, hun skjnte det. Hun ga meg verdens beste klem. Et yeblikk jeg aldri kommer til glemme. S stod vi der begge to, midt i trappen, grein og klemte i en halv evighet. Folk svirret og kikket. 

Da jeg gikk inn p det samme toalettet i helgen, bredte deg seg en blge av kvalme i meg. Jeg ble klam, svimmel og flte for kaste opp. Skjedde det virkelig. Det fles s fjernt.

 

Jeg satt der en stund...

Samlet meg. Brstet av meg vonde minner, hevet hodet og gikk ut igjen. 

 

Vend ansiktet mot solen, s ser du ikke skyggene...

 

Slutten?

I dag har vi vrt p sykehuset og hatt samtale med gynekologen. Det var meg som nsket en samtale for f bekreftelse p at det var noe poeng for oss fortsette.

Jeg hpte innerst inne p f den bekreftelsen, men n sitter jeg igjen, tommere enn aldri fr!

Hun syns vi burde avslutte. Etter s mange mislykka, var sjangsen for lykkes veldig liten.

Jeg er utmattet! Hjertet mitt revner!! Jeg har det s ufattelig forferdelig vondt!!

Gr skyer p solskinnsdager

Dagene gr og sorgen etter spontanaborten blir bare strre og strre. Tankene svirrer... Er det i det hele tatt noe vits prve igjen? Kommer vi noengang til lykkes med dette utmattende prosjektet?

Jeg er uendelig sliten og langt nede. En gr sky forflger meg hvor enn jeg er. Jeg lever i den, og blir ikke kvitt den.

Jeg er dypt frustrert! Hvor er min plass? Hva er meningen med livet mitt?

Tanken p starte p et nytt forsk gjr meg kvalm, tanken p vente like s. Hodet mitt er bare et uendelig stort kaos av tanker!

Jeg orker ikke mer! Jeg makter det ikke! Jeg fr ikke sove, mat smaker ingenting, om det er sol eller regn bryr meg midt p ryggen... For inni meg er det bare grtt, hver eneste dag! Ingen hydepunkter, ingen lyspunkter. Ingen gleder. Bare likegyldighet og tristhet.

P jobb gr dagene greit. Jeg betyr noe for noen der. Pasientene trenger meg og av og til er jeg til og med livsviktig for dem. Vi redder liv. Det er det eneste som gir meg noe, men jobben tar ogs mye. Jeg blir s utrolig sliten. Nr jeg kommer inn dra hjemme og tar av meg "masken" setter jeg meg rett i sofaen og blir sittende. Gjerne en hel dag.

Det ser ikke ut hjemme! Katten ryter en halv kanin om dagen, og det legger seg store klaser med hr overalt. Jeg ser p dem og gr glatt forbi. Av og til blser jeg de avgrde, slik at de ikke lenger er i mitt synsfelt. Badet ser ut som om en stvbombe har gtt av der inne. Gulvene er skitne, kjkkenet er skittent, skittentyet hoper seg opp som store fjell i vaskekjelleren. Og det g ned dit er som bestige Mount Everest, bde fysisk og psykisk. Jeg kan sitte inne en hel dag, selv om sola skinner p utsiden. Jeg drar for gardinene og blir sittende. Jeg vet s utrolig godt at jeg har godt av komme meg ut, puste inn frisk luft og rette ansiktet mot sola. Men begrepet "drstokkmila" har for meg blitt "drstokkmaraton."

Kontrasten fra endelig vre gravid til miste, var og er ubegripelig stor! Lykkerus til uendelig sorg p et tindelssekund. Lykkerusen man kjente fysisk p kroppen forvandles umiddelbart til en enorm sorg som man kjenner enda sterkere p kroppen. Flelsen av enorm tomhet som kjennes som et stort hull i kroppen, tungpust og flelsen av 200 kilo som ligger over brystet . Alt av sorg, en psykisk "lidelse" om jeg kan kalle det det. Det forundrer meg.

Hva gjr vi videre? Orker vi mer n? Orker jeg mer n? Jeg er veldig nrme ved gi opp n. Jeg orker ikke dette lenger...

Hva er i det hele tatt sjangsen for lykkes etter 6 mislykkede forsk?

#ivf #barnls #livet #sorg

Spontanaborten er komplett

Det som har skjedd fles helt uvirkelig! Gr det virkelig an ha s uflaks?

Noen dager er "greie", andre er helt forferdelige. Jeg skjnner fortsatt ikke hvordan jeg skal klare komme meg tilbake til livet. Jeg orker ikke tanken p starte opp igjen p nytt! Men jeg vet at jeg m...

Jeg er alt annet enn positiv for tiden! Jeg prver, men jeg fr det absolutt ikke til! Jeg lurer meg selv, og bryter totalt sammen nr sannheten innhenter meg!

Jeg har det ikke s veldig bra... Men er ikke det ganske normalt da? Det er vel ikke s rart med tanke p det som har skjedd?

Jeg vet ikke hva jeg skal fle jeg. ikke fle noenting hadde vrt helt fantastisk. bare sveve inn i evigheten. Slippe sorg og trer, smerte og slit. Kroppen min verker! Jeg er helt utmattet av det. Armene henger tungt ned langs kroppen. 200 kilo ligger over brystet mitt og magen kjennes ut som et stort svart hull.

Jeg har ikke lyst til legge meg, for da vet jeg at jeg m st opp til en ny dag.

En ny dag uten mening.

Jeg fler meg ubetydelig. Ingen trenger meg.

Jeg er s redd for at vi aldri skal lykkes. Hva skal jeg gjre med livet mitt? Jeg er jo ikke flink til noe.

Hvorfor skjer dette? Etter alt vi har vrt igjennom! Hvorfor? Jeg skjnner det ikke... Det gr ikke an ha s uflaks!

Hvorfor mtte jeg bli gravid for s miste?

Det fles som det hviler en forbannelse over meg og over oss.

Jeg nsker meg vekk! Vekk fra virkeligheten. Men det gr ikke... Jeg har ikke noe valg. Jeg m st opp til en ny vond dag, hver dag.

Jeg hper jeg en dag igjen kan st opp og smile. Glede meg til ting. Glede meg over ting. Le. Fle lykke.

Dette er det mest smertefulle jeg har opplevd. Mest psykisk men ogs fysisk. Smertene har vrt uutholdelige!

Tenk hvis noen kunne vkne meg og si at dette bare var et vondt mareritt!

Det er ikke sant! Det kan ikke vre sant!! Dette skjer ikke!

#prverr #ivf #icsi #gravid #spontanabort #livet #sorg

Min klippe

Min mann er min klippe.

Min bauta.

Et hvilested nr verden blir for ond.

Han har hele meg i sin hnd og han skner meg for det som er vondt.

Han passer p meg.

Han gjr meg glad.

Fr meg til smile, selv om det ikke lenger er noe smile for.

Min mann gjr alt for meg.

Alt for at jeg skal ha det bra.

Han ville ofret alt.

Gitt alt.

Han setter meg frst i alle situasjoner.

Fr seg selv og fr alle andre.

Han gjr meg trygg.

Han lfter meg opp.

Jeg er s takknemlig for at du er sterk nr jeg er svak, selv om ditt hjerte lider like mye som mitt!

#ivf #icsi #prverr #spontanabort #sorg #gravid #kjrlighet

Vken i et mareritt

Det vonde kapittelet fylt med trer og smerte skulle vre historie, det var historie! Etter lange vonde r med 6 prverr, trer, mye smerte, lange netter, knuste drmmer og nytt hp om hverandre, skulle det endelig vre vr tur! Vi var gravide!! ENDELIG! Vi feiret, jublet, lo og klemte! Flere ganger om dagen brt jeg ut i full gledesjubel, "Jeg er graviiiid! Vi skal ha barn!!" Jeg tok tak i mannen og ristet han av glede!

P fredag vinket jeg hadet til mannen og jeg lovet han at jeg skulle passe godt p gullene i magen. Lite visste jeg da hvilket mareritt jeg ville oppleve fr jeg kom til se han igjen.

Som lyn fra klar himmel ble lykkerusen snudd til enorm fortvilelse og dyp sorg!

Skyldflelsen brer seg i meg! Har jeg gjort noe galt? Hvorfor vil de ikke vokse og leve?

For oss er det ikke slik at vi "bare" kan prve igjen. Det fungerer ikke slik i ivf-karusellen. Bankkontoen er totalt skrapet etter 5 private forsk og vi har n kun 2 offentlige forsk igjen.

Jeg har ftt smake p den ultimate gleden i livet! Det er det som gjr at skuffelsen blir s stor... bli gravid etter s mange runder med ivf gav meg en ENORM lettelse og glede over endelig f livet tilbake! Brtt ble det tatt ifra meg igjen... Brtt ble jeg kastet tilbake i sorgen! Hvordan skal jeg n klare reise meg igjen, slik jeg har klart fr? Dette er anderledes, dette er vrre, mye vrre!

Jeg aner ikke hvordan jeg skal klare lfte meg etter dette. Jeg lever i mitt livs vrste mareritt!

Hvordan vil jeg kunne klare takle enda et nederlag om 7.forsk ogs ender negativt? Hva da? Hva vil det vre igjen av meg?

Sorgen er s ubeskrivelig smertefull! Jeg fr ikke puste!

S var det lille tvilling nr 2 da, som fortsatt er der inne, men ikke ser ut til utvikle seg. Tr jeg hpe p et mirakel? Jeg ber nrmest uavbrutt!

Vr s snill la meg beholde barnet mitt! Ikke ta det fra meg...

#ivf #prverr #gravid #spontanabort #tvillinger #sorg #utmattet

Svart hull

Smerten er ubeskrivelig vond! Det fles som om 200 kilo ligger over brystet mitt! Det er tungt p puste. Panikken brer seg gjennom meg!

Hjertet mitt blr...

Overkroppen min er bare et eneste stort svart hull!

Jeg har tidligere skrevet at jeg har ndd bunnen og at jeg aldri kom til komme der igjen. Jeg tok feil... "Bunnen" var ikke bunnen, og jeg har n blitt kastet ned i det dypeste hull!

Jeg har ingen id om hvordan jeg skal komme meg opp igjen. Hvordan skal jeg klare ta fatt p livet? Jeg er helt knust...

Jeg orker ikke leve med dette

Jeg vil bare forsvinne

Trene bare renner og renner

Smerten er ubegripelig!

Jeg har faktisk bursdag i dag! Gratulerer med dagen, liksom!

Da var det over

Jeg har mistet en tvilling, og den andre er s altfor liten, s den vil g til grunne den ogs. Jeg m bare sette meg ned og vente p at den skal komme ut. Livet fles s ufattelig urettferdig og vondt! Jeg har absolutt ingen id om hvordan jeg skal overleve dette! Jeg er helt knust!

....

I gr hadde jeg en styrtbldning, det kom i strie strmmer. Ingen smerter, men MYE blod! Har aldri sett s mye blod komme derfra fr! Det kom ogs ut en klump p strrelse med en tier, og det var ikke bare et blodkoagel, for si det snn. Jeg var p tur, 25 lange mil unna mannen. Alene stod jeg der i en trapp, omringet av hundrevis ukjente folk som vrimlet rundt meg. Hulkgrt. Jeg ringte mannen og fikk pressa ut, "jeg blr, kan du komme hente meg?"

N brer det ned p kvinneklinikken for se hva som har skjedd. Sannsynligvis s har jeg mistet lille gull. Det er s vondt! Jeg er i sjokk!

Jeg aner ikke hvordan jeg skal klare komme meg igjennom dette! Jeg vil bare sove og aldri vkne!

1000-kroners sprsmlet...

Hva fler du n?

Forvirra?! Jeg kan ikke forst at dette er mitt liv! Er jeg virkelig s heldig? Er det VIRKELIG mitt liv? Drmmer jeg ikke?

Det har vrt en berg-og dalbane de siste dagene, med litt rosa p papiret innimellom. Jeg har vrt helt totalt nervevrak de siste dagene. Trer av glede og sorg om hverandre! Jeg blir livredd hver gang jeg ser blodet og kjenner smertene i magen og ryggen. Men jeg har ftt beskjed om slappe av siden hcg-prvene har steget som normalt med to dagers mellomrom.

Men... Er jeg virkelig s heldig?

Jeg hvisker til meg selv flere ganger om dagen, "jeg er gravid... JEG ER GRAVID!"

Vi beveger oss inn i et nytt kapittel, der alt det vonde blir etterlatt i det forrige. Det er historie. Det er vonde minner. Minner om en tid der livet var en eneste stor oppoverbakke. Jeg vil alltid kunne se tilbake p den tiden som en prvelse. En prvelse som lrte oss at vi tler mer enn vi tror, og at sammen er vi sterke! Vi str sttt som fjell! Vi vet jo enda ikke om dette gr "hele veien" eller ikke, men uansett s er dette en seier i seg selv! Det er en bekreftelse p at MIN KROPP KAN! Jeg kan! Vi kan! Men dette skal g hele veien til ml, og jeg gleder meg s inderlig mye til alt som kommer.

I begynnelsen av rugetiden kjente jeg absolutt ingenting, det var helt ddt i kroppen. Men etterhvert kom tegnene snikende.

  • mme stikkende bryster som bare ble vrre og vrre
  • Frysninger over hele kroppen
  • Generelt veldig frysen hele tiden
  • Ilinger fra lysken og nedover lrene
  • Forstoppelse/treg mage
  • Ekstremt emosjonell (mye mer enn under hormonstimuleringen)
  • Mensenmurringer/brennende flelse i livmor

To dager fr jeg skulle teste kjente jeg bare at dette hadde gtt veien. Jeg kjente det i hjertet mitt! Jeg er s uendelig lykkelig og takknemlig.

Takknemlig for alle gode ord, alle tanker og alle bnner. Jeg har trer i ynene og er fullstendig ydmyk og liten i en stor verden! Dette r mitt liv! Dette er meg, og i meg lever den strste gaven i livet. Tenk p det!

Jeg er s glad for at jeg ikke gav opp mens det stormet som vrst rundt oss. Jeg er s glad for at vi klamret oss til hpet.

I natt legger jeg meg med verdens strste smil om munnen.

#ivf #prverr #blessed #velsignet #gravid #forsknr6

Hola frken engstelig!

Jeg gikk en lang tur i gr for prve f kroppen igang igjen etter to uker uten trening. Det skulle jeg f angre p senere! Da jeg kom hjem l det noe rosa sammen med restene fra lutinusen og jeg gikk rett i kjelleren. Jeg har hatt en kjemisk/tidlig spontanabort tidligere, s jeg var sikker p at det var det samme som skjedde n. Jeg sjekket trusa hver halvtime resten av kvelden, men det kom aldri noe mer. I dag p morgenen var lutinusrestene lysebrune og utover dagen har det ikke kommet noenting. Jeg er LIVREDD!

Etter alt vi har vrt igjennom er det kanskje ikke s rart jeg blir redd. Men alikevel, jeg str p bde lutinus (som kan gi bldning) OG klexane som er blodfortynnende spryter. Det skal nok ikke s mye til briste et lite blodkar der inne.

Jeg fikk prate med en sykepleier i porsgrunn i dag og det beroliget meg veldig! Hun sa at over halvparten blr de frste dagene rundt forventet menstruasjon og at noen til og med blr som en vanlig menstruasjon. Og med meg var det jo bare snakk om en liten klatt med rosa guffe. Sorry detaljer alts!

Hun p sykehuset var s fantastisk god prate med. Det var godt f roet nervene litt! Hun sa at hvis ikke hodet mitt helt klarte stole p at det hadde gtt veien, s kunne jeg g ta en blodprve i dag og fredag bare for se hvordan hcg'en steg. Etter samtalen bar det rett til legesenteret for ta blodprve for si det snn! Jeg kjenner at jeg trenger bekreftelse p at alt ser bra ut!

Jeg har ogs ftt time til ultralyd allerede i uke 14! Fantastisk deilig at den kommer s kjapt! Ser man et bankende hjerte da, er det 95% sjangs for fde et barn har jeg hrt og lest diverse steder. Det er jo helt fantastisk tenke p!

Tenk at jeg skal bli mamma!! Innen ret er omme har jeg en eller to sm nurk i armene mine! DET er den beste tanken i hele verden <3

Yeah! That's me right there!

#ivf #prverr #gravid #forsknr6 #icsi #tvillinger?

Drmmer jeg?

Jeg vet ikke hva jeg skal skrive eller hvor jeg skal begynne! Jeg har lpt rundt som en forvirra vegglus i hele dag og kan ikke helt forst hva som skjer!

Jeg har ftt en POSITIV test! Jeg har masse graviditetssymptomer, og det er ingen tegn til mens i sikte! Men jeg kan ikke forst at det kan vre sant? Jeg kan bare ikke forst det?!

6 smertefulle forsk... Skulle det endelig g? Bare snn helt uten videre! Jeg hopper av glede!

Stille kan jeg hre Han hviske meg i ret, "mitt lfte til deg..." Jeg fr frysninger! Mer kommer, men akkurat n m jeg prve lande den rosa skya jeg har svevd rundt p i hele dag!

Jeg er s lykkelig! S lykkelig, s lykkelig!

#ivf #prverr #gravid #kanikkeforstdet #vrtur #endelig #Guderstor

Venter...

Har skikkelig mensenflelse n! Det virker som den er rett rundt hjrnet... Vet ikke hva jeg skal tro. Jeg orker ikke vente lenger! Tiden gr s uendelig sent!

Skapsymptomjeger

Hvordan i himmelens navn klarer folk ikke kjenner etter? I hele TO uker?! Det er 14 lange dager det! Jeg hadde bestemt meg for ikke kjenne for mye etter og ikke google noenting ilpet av disse to ukene, men jeg m rlig innrmme at jeg stryker glatt p begge punkter! Man skulle tro at jeg hadde lrt til n, men det har jeg alts ikke!

Jeg har kjent etter, og det bekymrer meg, for jeg kjenner veldig lite... Jeg vet at alt er normalt, men jeg fr en drlig flelse. Ingen murring, ingenting! Vet at jeg ogs bare er p rugedag 5 eller noe i dag... Huff n fler jeg meg dum! Dag 5, og jeg er allerede poco loco trainwreck til 1000! vente gjr meg totalt UTMATTET!

Jeg blir gal av ikke tenke p det, ikke vente p det, ikke stresse og tenke positive tanker... Gal fordi jeg er livredd! Hvordan vil livet mitt se ut om 6-7 dager? Himmel eller helvete?

Faller jeg n, faller jeg dypt!

Dypere enn fr... Jeg orker ikke tanken p g igjennom det en gang til! Jeg orker ikke, makter ikke, vil ikke! Jeg VIL ikke!

....Positive tanker ja! Veldig lett!

Hvorfor skal det g n?

P den andre siden,

Hvorfor skal det ikke g n?

En uke igjen.

Jeg kjemper en evig kamp for beholde troen p at dette skal g!

Jeg er veldig p felgen om dagen... Sentimental og srbar. Jeg grter og er lei meg, men vet ikke alltid hvorfor. Noen ganger er jeg bare veldig glad i mannen, ogs kommer det enda flere trer... Snn som n, bare fordi jeg skrev det! Jeg orker ikke meg selv akkurat n! Jeg vil bytte kropp! Jeg orker ikke mer jeg... Jeg er utslitt!

#hanharlovetmeg #trustinhim #ivf #prverr #ptide #sliten #utmattet

Ventetiden....

Endelig er vi i ml med "jobben" i forkant. Jeg fortsetter med klexane injeksjoner (blodfortynnende), prednisolon og lutinus og n er det bare smre seg med tlmodighet! To uker fra n.. 14... 13... 12... 10... 7... Sren klype, 14 dager er lenge!

Vi fikk ingen egg p frys som vanlig, men det gjr ingenting nr jeg har to perfekte 4-delte gullegg trygt plassert i livmora <3 HP!!

#ivf #prverr #nr6 #ptide #vrtur #venter #nskebarn

Oh happy day

"Laben ringer deg etter klokka tolv i morgen med resultatet av befruktningen,"

Meg; Nistirrer p telefonen fra 11:56-12:27 da telefonen endelig kom. Jeg tok den og fikk presset ut et ynkelig hallo. Jeg tror hun kunne hre nervsisteten i den andre enden og forsikret meg om at hun hadde gode nyheter. Hjertet mitt sank! Jeg ble s lettet!

13 egg ut, 7 brukende til ICSI, 6 befruktet! *klapp klapp klapp* De 6 andre eggene var ikke modne og kunne bare kastes. Lurer p hvorfor det er slik, noen som har erfaringer p omrdet? Jeg m huske sprre i morgen, det er s vondt g og lure.

Men uansett, jeg er OVERLYKKELIG over hele 6 av 7 befruktede embryo! N krysser vi alt vi har for normal utvikling til innsetting i morgen. Huff, det er noen nervepirrende dager! Det er ingen selvflge at befruktningen skal g i boks, uansett hvor mange egg man fr ut.

Uansett hva dere tror p, send en tanke for oss. En tanke om at dette endelig skal g vr vei! Vi trenger all sttte vi kan f

#ivf #prverr #nr6 #snartvrtur #letthisbeit #mamma #gravid #nskebarn

Engler i hvite frakker

Ahr, da var det hele over og vi er p vei hjem. Rusa som ei bie! Jeg tok valiumene litt for sent denne gangen, s de kicka ganske bra inn rett etter uthentinga var over. Pytt sann! Det gikk jo bra. Jeg m bare f lov til rose alle englene som jobber ved sykehuset i Telemark. De er helt fantastiske! De lytter og tar s utrolig godt vare p deg! Jeg hadde et aldri s lite "panic attack" fr vi startet, men en engel av en gynekolog og en mild koselig sykepleier brukte virkelig tid p roe meg ned fr de startet. Jeg er evig takknemlig for f enda en god opplevelse i sekken, etter at vr frste egguthenting var som tatt ut av helvete.

De vonde opplevelsene fra vr frste uthenting henger over meg, selv om de 5 neste har vrt bde overkommerlige og tilnrmet smertefrie.

De fikk hentet ut 13, det var noen sm eggposer p rundt 10mm de ikke ville tmme, da de ogs l litt vanskelig til. Jeg hadde litt smerter underveis, men absolutt levelig og ingenting klage over. Det er nok p tide legge vonde minner bak seg tenker jeg. :) N skal jeg prve sove litt p vei hjem, forhpentligvis uten kaste opp i bilen. Tvi tvi! Sofa, pledd og netflix i armene til verdens nydeligste mann frister s inderlig og jeg kan ikke vente med komme meg hjem!

16-eggs mor

"Du er jo rene klekkeriet," sa gynekologen under den innvendige ultralyden i gr. Takk, jeg fler meg som et ogs!

P mandag er det klart for vr 6. egguthenting. Og jeg gruer meg veldig, som vanlig. Men jeg prver s godt jeg kan styre tankene mine mot noe positivt. Vi er jo tross alt veldig heldige. Heldige som har mulighet til benytte oss av IVF, heldige som bor i Norge, har jobb, fr sykepenger, har hus, god helse, familie og venner.

Vi har slitt i noen r n.. Uendelige netter med vte putetrekk, dager med apatiske blikk og dype hjertesukk. Dager vi ikke orker prate med hverandre og dager vi kunne nske at vi ikke eksisterte i det hele tatt!

Jeg tenker over livet som det er, og hvorfor sorgen er s inderlig dyp og smertefull.

Er det fordi jeg sammenligner meg med andre? Deres liv, deres lykke. Menneskehetens ml og mening. Formere seg... Hvorfor kan jeg ikke bare koble av de nskene? Hvorfor kan ikke jeg vre den personen som ikke nsker seg barn?

nsker jeg meg barn fordi "alle" andre har det?

Jeg har alltid sagt at jeg ikke nsker meg noe A4-liv. Det gikk nettopp opp for meg n, (!!) at den drmmen gikk jo rett inn! Jeg har en A2-jobb, en A5-mann, en A3-familie og et A6-liv. Ingenting er normalt!

Er det grunnen til at jeg higer etter det normale? Mann, barn, hund, stasjonsvogn, syforening og interir tatt ut fra et nytrykt boligblad?

Hva vil jeg egentlig?

Hvis jeg lukker ynene mine p dagtid og lar meg selv fly inn i drmmeland, hva ser jeg? Ser jeg livet "alle" andre lever, eller livet jeg virkelig nsker leve?

Jeg gr meg selv vill i en jungel av nsker og sorg. Jeg blir evig forvirret! Jeg husker ikke lenger hvordan det var vre nyforelsket, full av forventninger og hp. nske om barn og bryllup. Etter 5 nederlag gr jeg n mitt 6. forsk i mte fordi jeg nekter gi opp! Jeg vil lykkes! Koste hva det koste vil av bde penger, trer og tapte liv. Men til hvilken pris og hvorfor? Fordi jeg p dd og liv M ha barn? Ahr, jeg skjnner det ikke lenger... Jeg m ikke, men nsker s inderlig!

Jeg nsker meg ikke noe A4-liv, men jeg nsker s inderlig f holde en liten barnehnd! Mitt hjerte blr etter vre mamma. En A3-mamma som ikke bryr seg om vre den kuleste, hippeste, best kledde med huset klistret ut over midtsiden av boligavisen.

En mamma som bare av hele sitt hjerte nsker og lengter etter vre nettopp mamma.

Det er kommer stadig opp nye tanker rundt det bli mor. Hvorfor vil vi sette barn til en verden som fortsatt er s kald og ond? Er det egoistisk? Et hp om at fremtidens barn skal vokse opp med et nske om forandre den?

N som jorda er p randen av overbefolkning, er det ikke p tide at Gud oppdaterer oss til en nyere versjon? Human 1.2. Uten fordommer, uten nske om makt, uten rasisme, hat og selvsagt, uten det inderlige nsket om formere seg. Bare en aldri s liten bug fix hadde vrt greit.

Litt tankesortering mens klekkeriet gr sin gang innabords. Deilig f det "ut". Deilig smile og le. Deilig la meg sjarmere av mannens iherdige forsk p gjre meg glad. Deilig se han smile.

Wish me luck! <3

#ivf #prverr #mamma #gravid #tanker #snartiml

Overstimulert?

Det er like fr det tyter egg ut av diverse pninger p kroppen min! Etter sjekk hos gynekologen i gr fikk jeg se 16 fine sm eggiser fordelt p de to fantastisk hardtjobbende eggstokkene mine! Jeg er jo veteran n, med mine 5 forsk i snippsekken. Og jeg begynner bli rimelig dreven p dette med ivf, medisiner, bivirkninger, spryter og stikkpiller. (You just gotta love them!)

MEN jeg har aldri noensinne blitt s m og stinn i buken under stimuleringa som jeg er n! Eller dvs, etter forsk nr 1 ble jeg lett overstimulert, men det var etter egguthenting var over og til og med da flte jeg meg ikke like oppblst som jeg gjr n! Magen min er som en ballong og jeg har gtt opp 1,5- 2 kg p en uke! Det er vondt sitte fordi det presser p eggstokkene og under den innvendige ultralyden var jeg sikker p jeg skulle besvime! De er s mme!

Huff og huff! Jeg fikk ny time i morgen for se hvordan eggposene utvikler seg og nr den store egguthentingsdagen blir. Tvi tvi! Jeg spyr!

Jeg har ytret min bekymring for smertene jeg har opplevd tidligere, og ble beroliget med at jeg tross alt skulle f 25 mg petidin. (Tidligere har jeg ftt 95 mg og fortsatt hatt intense smerter.) S ja, de m nok grave litt dypere i lommene sine, for jeg sprer ikke beina for 25 mg, det er helt sikkert! Det er jo som en fis i havet!

Her ser dere grunnen til nrmest treningsforbud fra mannen (og tildels gynekologen), sykemelding og elefantkomplekser! (Nei, jeg vet at jeg ikke ser ut som en elefant, men av og til fler man seg som en alikevel)

Og... Bildet pynter p sannheten, magen er strre enn den ser ut!

Frste bildet er tatt fr stimulering og det andre bilde er tatt etter 9 doser med 75 IE menopur og 100 IE puregon. I'm about to blow!

Over og ut!

Surrehne p synarela

Blir jeg mer forvirra n, glemmer jeg snart hvor jeg bor!

Dagens lille synarela-tabbe:

Etter ha vrt til understellsjekk hos "musemester Vik", var alt klart for starte med injeksjoner frstkommende onsdag. Jeg tenkte jeg likegodt kunne blande medisinene med en gang slik at de var klare. Jeg tok esken ut av kjleskapet og satt den p benken. Pulveret i hetteglasset hadde klumpet seg sammen, s jeg ristet litt p det for se om det lste seg opp. S satt jeg det fra meg for koble sammen spryta med saltvann, som skal blandes i pulveret. Pulveret i glasset var n i ferd med forsvinne, det bare forduftet helt av seg selv! Etter ca 1 min var glasset helt tomt. Pulveret var borte vekk!

Jeg ringte Ferring Norge for hre om jeg fortsatt kunne bruke den nr pulveret bare hadde forsvunnet av seg selv. Men da fikk jeg beskjed at det ikke var mulig at det skulle forsvinne av seg selv, og han lurte p om jeg hadde koblet p spryta, slik at det kunne ha kommet en liten drpe inn og lst opp pulveret. Men n sitter jeg her, og kan sren meg ikke huske om jeg gjorde det eller ikke!? Jeg husker rett og slett ikke, men jeg er ganske sikker p at jeg ikke gjorde det. Pulveret lser seg opp ved bare en liten drpe vann. Og i og med at hetteglasset skal vre helt tett, var det umulig at det kunne skje av seg selv. Hetteglasset er forseglet med et lokk, det har jeg tatt av n, selvflgelig. Men tenkte jeg kunne lse mysteriet ved se p et bilde jeg tok av det tomme glasset, men p bildet holder jeg selvflgelig over toppen av glasset, s man kan ikke se om jeg har tatt av forseglinga eller ikke. Huff og huff... Noen ganger har man bare lyst til leke struts og stikke hodet ned i bakken!

Det hele ender med en ny resept p menopur, og enda flere flyvende tusenlapper. Denne gangen rett ut av vinduet, hvis jeg rett og slett bare husker feil og menopuren jeg har her hjemme er i orden. Men det vil jeg aldri f vite... sj! Er det mulig bli s surrete? ikke huske noe s enkelt! Neste gang jeg skal blande menopur skal jeg ha med meg vitner, slik at min mangel p konsentrasjon ikke genererer flere flyvende tusinger! Jeg slr meg selv i panna og sukker oppgitt, teller til tre og later som at dette aldri har skjedd! *plystre plystre*

Er det flere som blir surrehner p nedregulering med nesespray?

#surrete #ivf #icsi #baby #nskebarn #gravid #prverr

"Jeg fikk ikke blomster"-dagen...

Dagen hvor mine desperate nsker bare virker som en fjern drm... Vil den drmmen som fles s fjern og uoppnelig noen sinne bli virkelig? Skal jeg ogs f oppleve bli hedret med frokost p senga? Jeg drmmer om tidlig morgen med lyden av barbeinte barneftter. Smengler med hret p snei og svn i ynene! Men det er bare drmmer...

P denne dagen gjr facebook og andre sosiale medier meg kvalm. Kvalm av ren misunnelse og sorg over hvordan livet skulle vrt for oss n. Kvalm av realiteten, strevet og sorgen. Jeg er s sliten n! Sliten av g og hpe, drmme og nske.

Det faktum at jeg er en tikkende hormonbombe midt i vrt 6. prverrsforsk gjr ikke dagen noe bedre. Jeg er hyst utilregnelig snn rent psykisk. Trene sitter meget lst og alt blir s mye srere enn normalt. Jeg er livredd for ukene som kommer. Om litt over to uker er det igjen tid for egguthenting og ukene som kan sammenlignes med ekstremsportveko p Voss! Nemlig rugedagene! De vrste dagene, hvor hp og fortvilelse gr hnd i hnd gjennom dgnets 24 timer. Jeg er sikker p at de dagene har bde 48 og 90 timer i dgnet, og de to ukene fles som et langt r! Nervene str i hyspenn helt til det rosa dukker opp p papiret og drmmene igjen brister foran ynene dine.

Vil jeg noensinne se den positive testen som jeg s inderlig drmmer om? Hvor lenge skal livet st p vent? Hvor lenge skal konomien dreie seg om nr vi skal ha nye forsk? Energien og bankontoen str i minus hver mned!

Gratulerer med drmmedagen, alle ufrivillig barnlse. Mtte dagen fly fort forbi uten trer og misunnelse! Og gratulerer til dere som har gtt igjennom s mye, men endelig ftt det til. En dag blir det vr tur! .....forhpentligvis!


#ivf #prverr #mamma #morsdag

Vet de hvor heldige de er?

Setter de seg ned og virkelig puster inn lykkerusen de lever i?

Vet de hvor heldige de er, de som har det? De som nsker seg barn og fr det, vet de hvor utrolig heldige de er? Er de takknemlige, eller tar de det for gitt?

Mennesker med egne barn som skriver lange innlegg p debatter om hvor galt det er med prverr og andre metoder for skaffe seg barn, nr det allerede finnes mange barn i verden som ikke har foreldre. Har de i det hele tatt rett til uttale seg om noe s srt, nr de aldri har sttt i situasjonen selv? Par som bestemmer seg for f barn, og blir gravide etter tre mneder med prving, har de rett til fortelle oss at det vi gjr er galt og uetisk? Hvis de synes det er s flt at par som sliter med bli gravide, tyr til assistert befruktning og surrogati, fordi det finnes s mange barn i verden som trenger foreldre, hvorfor fikk de egne barn da? De kunne jo "bare" adoptert de ogs. De legger "ansvaret" p oss ufrivillige barnlse ta oss av unskede barn i verden, nr ansvaret er like mye deres, alles eller ingens. De gir meg skyldflelse fordi jeg ikke er villig til hjelpe et barn i nd. De nsker det ikke selv, men de synes det er p sin plass at vi gjr det fremfor ivf, sddonasjon, eggdonasjon, surrogati osv. Vi hjelper barn i verden med penger, via sttte forskjellige organisasjoner. Det er vr mte hjelpe p. Hvorfor er det ikke akseptert at ikke alle ufrvillige barnlse nsker adoptere? Er det ikke aksept for at jeg, som de fleste andre kvinner nsker bre frem et liv. Et liv av vre felles gener. Hvorfor er det ikke aksept for at par som sliter, gjr alt som str i deres makt til oppn det som s ofte beskrives som "livets lykke"? Har vi mindre rett, bare fordi det ikke kommer servert p et slvfat?

Har de rett til si, "s lenge du har penger nok, kan du tydeligvis kjpe deg hva du vil her i livet!" De burde fle seg heldige med tanke p at deres barn sikkert kostet dem prisen av glide-middelet de brukte fordi det var s slitsomt ha samleie to ganger om dagen for treffe egglsning. Det m ha vrt flt! Noen r etter sitter de p hytta med smilende barn lekende rundt seg. Mens prisen vi mtte betale ikke engang kan mles i penger lenger. Fordi pengene ikke betyr noe, selv om de faktisk kunne finansiert en hel hytte.

Disse menneskene vet s lite om vr situasjon at det virker som om de tror adopsjon er gratis?

"Det er ingen menneskerett f barn."

Nei, det er ingens rett sette barn til verden, men vi er skapt nettopp for befolke den. nsket om formere oss ligger i vr natur, ikke i vr rett. MEN det er alles rett gi etter for vre naturlige lyster og nsker for livet her p jorden. Det er min RETT til gjre det jeg m gjre (innenfor loven selvflgelig) for min egen lykke. S lenge det fles riktig for meg og ingen andre.

De sitter p kaf og klager over sutrete unger, uvasket hr og et usminka fjes. De skal f lov til klage, men vet de i det hele tatt hvor heldige de er? Har de tenkt over alternativet?Alternativet er mitt strste mareritt! Min strste frykt er aldri vkne fra dette marerittet. Jeg orker ikke engang tenke tanken. Hva skal jeg gjre med livet mitt?

Jeg bare lurer jeg... Fordi det er vanskelig for meg forestille meg hvordan det er leve i deres verden. Nr min fles s uendelig ensom. Fler de seg heldige? For jeg fler meg dypt uheldig i min situasjon. Det fles litt som st utenfor p julaften og kikke inn p alle som koser seg sammen. Spiser middag, hygger seg, ler og smiler. Om jeg m st p utsiden for alltid, hva skal jeg finne p for gjre livet verdt leve? Jeg er ingen karrierekvinne, kommer heller aldri til bli en. Hvis jeg forblir "tante-barnls", hva skal jeg gjre med livet mitt? Hva skal jeg fylle det med?

Av og til sliter jeg med puste i det hele tatt. Virkeligheten vr er s ufattelig og ubeskrivelig vond.

#ivf #prverr

Neglbite tenkeboks-drama

Ei vanskelig jul er lagt bak oss. Familieselskaper ifrt et pklistra smil. Begravelse og barnedp p en og samme uke. Det er rart hvor mye man takler, hvor sterk man egentlig er nr man ikke har noe valg.

Et nytt r med nye muligheter str for dren. Er vi klare for pne den? Jeg vet ikke... Neglene spretter alle veier mens jeg sitter i tenkeboksen. Nettene blir evigvarende lange. Hvorfor kommer egentlig alle tankene p natta? Vidpne yne, mobilen gr varm p google search, selv om man n er ekspert p IVF og alt som hrer med. Alle forumer er trlt opp og ned x-antall ganger.

Er vi klare for nye runder? Blir jeg noensinne klar for ny runde? Er det greit starte opp selv om man ikke er klar? Takler jeg et nytt nederlag, n s tidlig?

Tanta har kommet p besk igjen og planen er starte denne syklusen. Dvs at jeg begynner med spray allerede om 19 dager. (HJELP!)

Planen er at jeg skal st p bde puregon og menopur. Jeg har prvd begge, men aldri sammen. Jeg skal ogs bruke en annen spray denne gangen enn tidligere. Jeg hper synarela har mindre bivrkninger enn suprecur, slik at jeg kan vre i jobb s lenge som mulig. Jeg blir helt tullete av suprecur. Det er helt ufattelig! Det er som f ull p hjernen, ingenting fungerer! Det kan nok sammenlignes med ammetke, for dere som er s heldige og ha opplevd det. Trene sitter ogs meget lst under nedreguleringen, noe som er meget slitsomt i jobbsituasjon. En grtende ambulansearbeider er vel ikke helt optimalt! Jeg er heldig som har en forstelsefull sjef og en helt fantastisk lege, som har veldig stor forstelse for hele situasjonen min. Det er et godt land vi bor i!

Heier p alle dere tapre kvinner der ute! Vi er sterke!

#ivf #icsi #prverr #vilblimamma

Smerten

Det er s vondt! S UFATTELIG UBEGRIPELIG vondt! Sorgen er smertefull! Fysisk smerte. Det fles som om hjertet revner. Knuses i tusen biter. Det er sorg. En utmattende sorg, en sorg som ikke ender, som ikke gr over, men som bare blekner. En sorg som blusser opp og river i hjertet ditt. En stille sorg. Stille som en fjr som faller. Stille som en and p overflaten. Virkeligheten er en helt annen, under overflaten padler man. For livet. For holde hodet over vann. En stille storm. En kald og guffen hststorm. Ingen kan se den. Men den er der, levende i deg.

Blodet strmmer og smertene i magen holder deg vken om natta. Bare for minne deg p hva som har skjedd. Bare for gni det inn. Str salt i sret. Sparke deg nr du ligger nede. Du kikker opp og spr hvorfor. Men du fr ingen svar. Aldri. Ingen kan gi deg svar.

Sorgen brer du stille med deg videre inn i livet. Mennesker vil si ting som vil fles som en kniv i siden. Du vil mtte smile tappert i situasjoner hvor du har mest lyst til begrave ansiktet ditt i hendene dine. Gravide mager, barnevogner, sosiale medier fulle av babylykke, mammard, mamma-ditt, mamma-datt. Venner, familie og bekjente, som perler p en snor, popper ut babyer som om det skulle vrt mangel p mennesker her i verden. Grotesk tanke? Sorry mac, det er slik det fles.Det var akkurat da DU ikke kunne f barn, at ALLE andre bestemte seg for f det.

Bunnen er langvarig depresjon, der har jeg vrt, og der kommer jeg trolig aldri igjen. Dette gr over, akkurat som fjortis forelskelsene ebbet sakte men sikkert ut jo mer tid du la bak deg. Jeg brenner ikke bilder av spedbarn og stikker nler i gravidevoodoo-dukker, men dog.Dette gr over, det gr bra! Det tar bare litt tid.

Smerten jeg kjenner forbauser meg faktisk. At en sorg kan gjre s fysisk vondt! Jeg fjernet en fflekk hos legen i dag, hun sa at bedvelsen kom til gjre vondt, og jeg kjente ikke et fnugg. Ikke en eneste ting. Nada nix. Fr alt dette var jeg livredd for bde nler og smerte. N? N fler jeg meg som verdens tffeste jente. Bring it on! Smerten jeg gr med i hjertet gir meg styrke ut av en annen verden. Den gjr meg uredd! Men ogs srbar. Trer er jeg storprodusent av! Jeg tror ikke det er lyve og si at jeg har grtt mer enn hva et normalt menneske grter hele sitt liv. Min tids Justin Bieber; Justin Timberlake sang, "cry me a river. Vr du sikker, Justin, "I`m on it! Anytime soon." Men det er godt ogs, jeg er glad jeg er i stand til grine. F det ut. Et godt utbrudd er som et tordenvr, alt klarner opp en liten stund etterp.

Ikke misforst meg og ta meg for hate alle andre barn og gravide mennesker her i verden. Jeg er kjempeglad i barna i livet mitt. Men alle dere i samme situasjon som meg vet hva jeg fler, og hvorfor jeg fler det slik, OG at jeg ikke kan noe for det. Jeg unner andre lykken, og elsker de sm minimenneskene. Men sorgen gjr det bare s vanskelig forholde seg til det. En dag vil tka lette. Og til den dagen kommer fortsetter jeg, og mange andre tapre og tlmodige kvinner der ute, bite tennene sammen, i hp om "bedre lykke neste gang." .....og neste gang.... neste gang.... og neste gang.


Jeg ber om ikke vkne opp med et tungt teppe av sorg over meg

Jeg ber om flere gode dager

Jeg ber om trre putetrekk

Om frre sammenbrudd

Gode tanker

Styrke

Mot

.....Tlmodighet

<3


Latter til middag - trer til dessert...

"Hva fler du n?" Ah, det store sprsmlet!

Ja, hva fler jeg n? Skuffelse, sinne, en enorm sorg, hplshet, sj, dritt og lort, p godt norsk! Men mest av alt bare en enorm tomhet. Tom for ord, tom for trer. Tom, rett og slett.

Redd! Redd for mtte g igjennom livet og fle meg meningsls. Jeg har s mye omsorg gi. Dette er s uforstelig! 5 forsk? Jeg skjnner det ikke, legene skjnner det ikke. Det er ikke noe grunn for at vi ikke skal lykkes. Ikke som de har funnet enda i iallefall.

Men dere, jeg har gode nyheter ogs! I gr tok meg og mannen oss en biltur for f lufta tankene litt. Plutselig ringte telefonen min. Ukjent nummer. Jeg var totalt opplst i trer, s jeg orket ikke ta den. Umiddelbart etter at de hadde lagt p skte jeg opp nummeret p gule sider.

Sykehuset i Telemark!

Vi str p venteliste til ivf der, og har ftt innkalling tildligst i februar, med lite sjangs for komme inn fr. Vi har sttt p venteliste siden 4. forsk i juni, og jeg har ringt og mast p de i hele hst om f komme inn tidligere, men vi har bare ftt avslag p avslag. Men n hadde de ftt en avbestilling neste uke, og lurte p om vi ville ha den timen. Gjeipen min l p knrne, det er jeg helt sikker p. Jeg fikk ikke sagt s mye annet enn ", jaa, eh men ja..."

"Ja, vil du ikke ha timen?" ld det i andre enden. "Jo, men. Ja, vi har akkurat hatt et privatforsk, og jeg har ftt negativ test I DAG liksom, s jeg vet ikke...?" Det er s rart at de ringte akkurat den dagen. Hadde de ringt p fredag mtte jeg jo sagt nei takk. Det gidde meg en enorm opptur, samtidig som det krever enormt mye pgangsmot av oss begge og skulle hive oss p ny runde allerede n. Jeg m nok uansett ha en syklus i mellom, s det blir vel ikke oppstart igjen fr mot slutten av januar. Huff, n fikk jeg frysninger bare av skrive det. Jeg er IKKE klar for det n. Men tiden leger alle sr, som de sier.

Jeg prvde meg p litt trening i dag. Gruppetime p treningssenteret. Ikke s veldig smart tydeligvis. Midt i timen da jeg begynte bli litt sliten, kjente jeg trene bare presset p. "Hallo, ta deg sammen," tenkte jeg og kjrte p. Pulsen steg enda hyere og trene bare sprutet ut? Bokstavelig talt, jeg hadde null kontroll. De bare kom, og jeg klarte ikke stoppe dem. Aldri opplevd fr. Rimelig pinlig. S det blir nok ikke s mange gruppetimer p meg n med det frste. Jeg m nok komme meg litt mer p beina frst.

Humret svinger veldig. Jeg kan smile og le under middagen og hylgrine til dessert. Det er vel bare snn det m vre, det m ut p et vis.

Jeg er ikke klar for at det skal vre jul n. Jeg orker ikke at det skal vre det. Jeg har "mistet" mitt aller kjreste nok en gang. Nok en gang har mitt hyeste nske glippet foran ynene vre. jeg orker ikke feire hytiden, orker ikke sammenkomster, late som om livet er topp. Smile, nr sjelen er mrk som det dypeste hav. sj, jeg er s uendelig lei av det. Jeg blir sur av tenke p det, det er s urettferdig! Vi burde kanskje lrt at vi ikke burde gjennomfre et forsk s tett oppmot jul, etter det som skjedde i fjor jul. Det er surrealistisk at vi sitter her igjen, i samme dritten. Uten resultater. Jeg kan virkelig ikke fatte det.

Vi er knust begge to. Sorgen er lettere takle for hver gang, men tomheten blir bare strre og strre.

Livet er urettferdig!

Vi ber om styrke til takle hverdagen. Uten for mange sammenbrudd og vte putetrekk.

Takk for alle gode ord, dere er fantastiske <3

#trust #in #God #klamrermegtilhpet

Velkommen til helvete...

Er alt hp ute?

Jeg tok en test... And guess what?

Negativ

Selvflgelig!

Er alt hp ute? 12 dager etter uttaket, 10 dager etter innsett.

sj! Jeg er knust!! Jeg hadde s troa p dette forsket!

HVORFOR?? Jeg skjnner det ikke!!

Rugehne

Tiden gr s UFATTELIG sent! Hver time, hvert minutt, hvert sekund av dagen gr med p tenke p lille fr i magen! Jeg blir tullerusk, men jeg klarer ikke la vre tenke p det! Jeg er s spent, s spent. Med god og drlig flelse om hverandre, til og med nesten samtidig! Det er til bli totalt spr av! Ekstremsport for sjela!

Jeg er jo sykemeldt, s jeg har mye tid til kjenne etter. Og det jeg kjenner er litt annerledes enn tidligere. Men jeg har blitt lurt av "hormonmonsteret" fr, s jubelen henger ikke lst for si det snn! Jeg er s spent p grunn av at egget bare var 6 delt, og at det var innsetting p dag 2. Men det m jo vre positivt at lille fr kommer hjem til mamman sin igjen s tidlig, isteden for ligge i et varmeskap 30 mil unna den varme hula si.

Ved ivf klinikken har vi tatt blodprve to uker etter uttak, mens ved fertilitetssenteret skal vi ikke ta test fr torsdag om en uke, alts 15 dager etter innsetting.

Tidligere har jeg begynt bl snn smtt i disse dager faktisk, s n er jeg LIVREDD for sjekke fargen p cyglogestrestene. Jeg ber uavbrutt om at dette skal g slik vi nsker, og at vi skal f verdens beste julegave i r! <3

10 dpo i dag

Rugedag 8

Jeg blir gal! Gal gal GAL!

Lille knert <3

Halleluja! Eggis lever! Nervene var rimelig frynsete da vi satt vre bein p klinikken! Vi ble mtt av en sykepleier og geleidet inn p et rom, hun ba meg kle av meg p underkroppen. Jeg pustet lettet ut og tenkte at hun ikke ville bedd meg om det om egget hadde sluttet og utvikle seg! 15 min senere var egget p plass. Egget var visst nok 6-delt. Tror ikke det er helt ideelt, men hva vet vel jeg? Jeg har alltid ftt satt tilbake blastocyster, s jeg har ikke peiling p denne delingen.

Jeg fikk beskjed om drikke mye vann fr innsettingen, og pliktoppfyllende som jeg er, gjorde jeg jo det. Sykepleieren trykket ultralyden mot magen min, og jeg holdt p sprenge. Livmora mi ligger bakover, s de slet litt med se det de skulle. Hun trykket bare enda hardere, og unnskyld meg for detaljer her, men det var like fr Dr.Nytun fikk seg en dusj! Himmel og hav! Egget ble perfekt plassert i det de kalte, "et bokeksempel" av en slimhinne. Den er s klar den! Like klar som innehaveren!

N sitter jeg her igjen! Dag 2 som ruger! Jeg er ei hormonell BOMBE! Dobbel dose cyglogest er ikke for pyser. I tillegg til cyglogest, gr jeg ogs p fragmin (blodfortynnende spryter) og 4 tabletter prednisolon om dagen. Sistnevnte gjr meg totalt bunnls! Jeg spiser som en hest, jeg er som en STVSUGER! Mannen bare ler, selvflgelig.

Oh, s sexy man fler seg kun ifrt et forkle p underkroppen!

Jeg er litt deppa og sliten. Aner ikke hvorfor, mistenker at det har noe med medisinene og gjre. Men jeg prver vre positiv og holde motet oppe. Men de kjipt tankene er ikke langt unna. Hvorfor skulle det funke n, nr det ikke har funket fr? Hvor mye tr jeg hpe? Jeg er rett og slett LIVREDD! Livredd for skuffelsen. Men hr, som jeg hper jeg sitter med en positiv test om to uker!

Jeg er kokko i hodet!

Klukk klukk!

Hjertesukk

Forventningene har vrt store til forsk nr. 5. Fallhyden kan ikke bli strre enn den allerede er nr man befinner seg p kanten av stupet for 5. gang. Bunnen kjenner vi godt begge to, s den kommer ikke som et sjokk om vi havner der igjen.

Jeg skal ikke legge lokk p optimismen helt enda, men sta er ikke helt som "planlagt" og nsket. Planen var at vi skulle sette inn to perfekte egg, men n, en dag etter uttaket har vi bare ett stakkarslig lite egg igjen. (Kjre Gud, la det vre gullegget!) De andre 5 tok en tidlig juleferie!

Forsket har vrt veldig annerledes enn de 4 forrige. Andre medisiner, optimisme, kjrlighet, akupunktur og mye aktivitet.

Jeg har gtt p Menopur istedenfor Puregon. Menopur skal visst nok gi litt frre egg, men desto bedre kvalitet p eggene. Dosen jeg gikk p var 137,5 ie, alts litt hyere enn dosen Puregon jeg fikk, som var 125. P Puregon har jeg ftt ut 11-16 egg, med varierende grad av befruktning. Ved forsk nr 4 hadde vi hele 9 befruktede egg dagen etter uttak, der 5 utviklet seg til blastocyster p dag 5. Med det friskt i minnet ble jeg mildt sagt rimelig skuffet over 6 egg ut, og kun ett egg befruktet.

Hjertet mitt sukket, hpet gikk i dass og optimismen fikk seg en trkk 16. Ett egg!? sj... tenk om det ikke lever i morgen. Tenk ha betalt alle disse pengene, for s ikke engang f satt noe tilbake? Huff!

Det er s vondt! Alle vonde tanker dukker opp, det finnes ikke hp igjen. Det er s vanskelig vre positiv nr man har gtt igjennom s mye! En mned med helvete, for si det mildt.

Jaja, da sitter vi her p hotellrommet i Oslo. Lettet over ha kommet s langt, samtidig som vi er redde for at vi reiser tomhendte hjem i morgen.

Jeg sitter undrer p hvordan det vil vre f en positiv test igjen, samtidig som tankene mine vandrer over p hvordan jeg kommer til takle enda et nederlag.

Jeg har s mange sprsml, men ingen har svar. Hvorfor blir ikke flere egg befruktet? Hvorfor har jeg, bokstavelig talt, bldd ut s mange perfekte blastocyster? Hva gjr jeg galt? Skulle jeg spist annerledes? Gjort noe annerledes? Er det ikke meningen at vi skal f barn? Br vi gi opp?

Solskinnshistorier mottas med takk, for n er humret s og si p bunn!




#ivf #prverr #mamma #gravid

Les mer i arkivet Mars 2016 Mai 2015 April 2015
hits